Terrengsykling er en sport der man sykler i terreng, det være seg med spesielt utrustede terrengsykler, hybridsykler, BMX-sykler eller andre egnede tråsykler.

De fleste terrengsykler har karakteristika som gir robusthet og funksjonalitet på ujevnt underlag: brede knastedekk, kraftige rammerør, kraftige skivebremser, funksjonelle klikkpedaler, dempegaffel og til og med bakdemping. Robustheten medfører at sykler spesielt utviklet for terrengformål ofte kan være noe tyngre enn sykler for bruk på landeveien, men mange av dagens terrengsykler er likevel bygget med deler som gjør dem svært lette.

Terrengsykling kan grovt sett deles opp i følgende kategorier, som hver innebærer forskjellig type terrengsykling og krever forskjellig utstyr, deriblant sykkel, bekledning og sikkerhetsutstyr:

• Rundbane (cross country)
• Maraton (sykkel)
• Utfor (downhill)
• Four-cross
• Parallellslalåm
• Stisykling (all-mountain)
• Frikjøring (freeride)
• Trial/street riding
• Enduro

Vanskelighetsgraden på løypen og treningssfokuset på syklingen er gjerne med på å definere hva slags type terrengsykling man bedriver, for eksempel vil en mindre treningsfokusert form for øvelse kunne omtales som «terrengsykling» heller enn «rundbanesykling», sykling på sti og tøft teknisk terreng opp og ned med større fokus på mestring av de tekniske utfordringene enn på raskest mulig ankomst vil gjerne kalles «stisykling», og sykling i terreng med sterk negativ hellning med spesialsykler vil kalles «utfor» eller «frikjøring», avhengig av konkurranseaspektet.

Man kan drive terrengsykling på alle steder som har en form for terreng, for eksempel en gressplen eller i parker, men primært menes det med terrengsykling den form for sykling som gjøres i naturen, for eksempel på grusveier og stier, og typisk i skog, utmark og fjell. Man kan si at det er aspekter ved terrengsykling som har mer til felles med løping i skogen og orientering enn andre former for sykling, som by- eller landeveissykling.

Terrengsykling er primært en individuell sport som krever utholdenhet, teknikk og evne til å klare seg selv. Samtidig arrangerer klubber og andre grupperinger sammenkomster og felles sykkelturer, både som trening og rekreasjon. Siden terrengsyklister gjerne sykler langt bort fra sivilisasjonen må de i stor grad være istand til å klare seg selv. Skulle noe gå i stykker, for eksempel kjedebrekk eller punktering, må syklisten kunne reparere dette på egen hånd. Utfordringene som terrengsyklister kan oppleve har bidratt til å skape en spesiell dynamikk mellom typiske terrengsyklister, som skiller seg fra dynamikken mellom landeveissyklister eller bysyklister.^{[trenger referanse]}

• (en) Mountain biking – kategori av bilder, video eller lyd på Commons