En temavokal (eller tematisk vokal) er en vokal satt inn helt sist i stammen til et ord. Navnet er særlig brukt i indoeuropeisk språkvitenskap, der det viser til urindoeuropeisk *e eller *o. Ord som har slik vokal i stammen kalles tematiske, mens de uten kalles atematiske.

Begrepet tematisk kommer av tema, et eldre navn på ordstamme.

Urindoeuropeiske verb, substantiv og adjektiv er bygd opp av tre deler: rot, suffiks (rotending) og bøyingsending, der rot og suffiks til sammen utgjør ordstammen. Temavokalen, om den er til stede, står sist i suffikset, som også kan inneholde andre vokaler eller konsonanter. Hvert suffiks er dermed i seg enten tematisk eller atematisk.

Det er av flere grunner antatt at temavokaler oppstod i seinere stadier av urindoeuropeisk; blant annet er tematisk bøying mer regelrett enn atematisk og dessuten sjeldsynt i anatolisk, som tidlig skilte lag med de andre indoeuropeiske språka. Ved gransking av de tidlige datterspråka kan skillet mellom tematiske og atematiske ord og avledninger ennå være relevant, men allerede tidlig i språkhistorien var det verken uvanlig at temavokalen smelta sammen med bøyingsendinga eller at tematiske ordformer avløste de atematiske.