Sverre Udnæs
Født		20. sep. 1939[1] Oslo
Død		27. aug. 1982[1] (42 år) Oslo
Beskjeftigelse		Filmregissør, manusforfatter
Utdannet ved		Oslo katedralskole
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
IMDb		IMDb

Sverre Udnæs (1939–1982) var en norsk regissør og dramatiker som arbeidet både innen TV, scene og film. Han ble regnet som svært sentral i Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet. Udnæs døde bare 42 år gammel men rakk å skrive 20 egne arbeider. Han stod bak 19 produksjoner for Fjernsynsteatret, i tillegg til 11 for sceneteater, 6 for radioteater og 2 spillefilmer.

Han var sønn av Hans Udnæs og Astrid Wium, gift med Sidsel Stinessen frem til 1980.

Udnæs gikk som tenåring på Oslo katedralskole, der han blant annet var nær venn med Harald Heide-Steen jr. Ved en ren tilfeldighet havnet de to i samme forlegning da de avtjente militærtjeneste. Vennskapet fortsatte så lenge Udnæs levde. Heide Steen skulle senere gi en varm beskrivelse av dette vennskapet og Udnæs sine gryende kunstneriske evner i den selvbiografiske boken Stille i Studio! Værsåsnill... fra 1984. Det var Heide Steen som hjalp Udnæs inn i NRK mange år senere og der laget de sammen forestillingen I dag død, i morgen rosenrød (1969).

Etter artium og militærtjeneste i 1959 prøvde han seg på forberedende studier. Han gav dette opp og jobbet så som ekspeditør i teppeavdelingen i Steen og Strøm. Han fikk jobb i NRK via Harald Heide-Steen jr. og han ble så inspisient fra januar 1960. Han begynte etter ett års tid å jobbe i Fjernsynsteateret under Arild Brinchmann.

Han fikk permisjon fra NRK i januar 1962 for å studere i Frankrike, etter råd fra Pål Løkkeberg. Imidlertid sluttet han etter et halvt år på filmskolen IDHEC fordi franskkunnskapene ikke var gode nok. Resten av permisjonen bodde han i Frankrike, noe han mente hadde vært veldig utbytterikt.^[2] I 1963 ble han produsent for NRK og i 1967 regissør. Fra 1978 var han kunstnerisk rådgiver og regissør ved Nationaltheatret.

TV-filmen Lek som ble vist i NRK i 1966, var hans debut, laget i samarbeid med Egil Kolstø. For Fjernsynsteatret laget han serien over Cora Sandels Alberte, som vakte skandinavisk oppmerksomhet.^[3] Han regisserte også Glassmenasjeriet (1969) av Tennessee Williams. Han satte også opp egne stykker i Fjernsynsteatret, som Aske (1973), Visittid (1976) og Løvfall (1980). Aske regnes av mange som et hovedverk innen moderne norsk drama.^[4]

Udnæs virket også som regissør ved en rekke norske teater, og stod for så ulikeartede oppsetninger som Bør Børson jr. på Det norske teatret og Tennessee Williams En sporvogn til Begjær på Amfiscenen ved Nationaltheatret. Han gjorde en sterkt bemerket oppsetning av sitt eget stykke Kollisjonen i 1978 på Oslo Nye teater, med Aud Schønemann i hovedrollen, og likedan med Tidsnød ved Det norske teatret i 1980.

Hans klart personlige dramatiske begavelse gav hans skuespill en levende, ofte poetisk dialog og en spenningsfylt scenisk form. Hans studier i kjernefamilien underliggende konfliktstoff; hat, bindinger og kjærlighetslengsel, foregrep på mange måter den retningen innen samtidsdramatikken som Lars Norén og Sam Shepard representerer i 1980-årene.

Han filmdebuterte i 1975 med den kjente Ibsen-filmatiseringen av Fru Inger til Østråt. Hans andre og siste film ble familiedramaet Øyeblikket fra 1977.

Ifølge Jan Erik Vold hadde Udnæs et «Strindbergsk temperament», men var ingen drittsekk. I samme intervju uttaler Vold videre at: «Flere anmeldere var kultne mot ham. Så der ser man at skal man få frem noe, så skal det elskes frem, det skal ikke hates bort. Samtidig hadde Sverre fika til en del folk, og han oppførte seg som en bølle når han var full. Når Sverre la noen for hat, var det ikke morsomt.» Ifølge Vold ble han nærmest sabotert av kritikerne fordi han var forut for sin tid.^[5]

Jan Erik Vold har gjort et poeng ut av hvor Sverre Udnæs ligger begravet. Han sier: «Om man står ved Henrik Ibsens obelisk på Vår Frelsers gravlund og skritter 96 steg retning vest-nordvest forflytter man seg fra æreslunden til de mer anonyme deler av vår unge nasjons fornemste kirkegård og styrer man nå rett mellom støtter og trær lander man ved Christiania-familien Udnæs' gravsted; en noe mindre obelisk, hvorunder fire generasjoner Udnæs har funnet sin jordiske hvile.» Vold ser en symbolikk i dette; i og med at han anser Udnæs for å være den eneste fullblods norske dramatiker siden Henrik Ibsen.^[6]

Som regissør og manusforfatter

Fjernsynsteatret

• Kollisjonen (manus) (1988)
• Den sterkeste (regi) (1982)
• Vinger (manus) (1981)
• Løvfall (manus og regi) (1980)
• Skallet (manus) (1979)
• Visittid (manus) (1976)
• Unnskyld, hvis jeg forstyrrer (regi) (1975)
• Landskap (regi) (1974)
• La musica (regi) (1974)
• Aske (manus og regi) (1973)
• Tre søstre (regi) (1973)
• Alberte (mini-serie) (regi og manus) (1972)
• Symptomer (1971)
• I dag død, i morgen rosenrød (regi) (1969)
• Barbara (manus og regi) (1969)
• 22. november – den store leiegården (regi) (1969)
• Glassmenasjeriet (regi) (1969)
• Ut av klemmen (regi) (1968)
• Den lange reisen hjem (regi) (1967)
• Liv (manus) (1967)
• Og du (manus og regi) (1967)
• Lek (manus og personinstruksjon) (1966)
• Per Aabel leser (regi) (1964)

Annet

• «People» - En film-grotesk..... (originaltekster, manus og regi) (1967)
• Les Feuilles Mortes (manus/stemme) (1963)

• Øyeblikket (regi og manus) (1977)
• Fru Inger til Østråt (regi) (1975)

• Tidsnød (1980)
• Kollisjonen (1978)
• Bør Børson jr. (1973)
• En sporvogn til Begjær (1975)
• The Sunshine Boys

• Dager gjennom fingrene (produsert 1974)
• Ta mi hand (etter Tarjei Vesaas) (produsert 1977, reprise 1977, 1989 og 1993)
• I dette hvite lyset (produsert 1977, reprise 1977)
• Skallet (produsert 1978, reprise 1978 og 1989)

• Han instruerte Edward Albees Zoo story i 1973 og Wilhelm Genazinos Lengselens opprør (1978). I sistnevnte eksperimenterte Udnæs med stereofoni.

• Harald Heide-Steen jr., Stille i Studio! Værsåsnill..., Gyldendal 1984.
• Bjerkan, Helle: Fjernsynsteateret mellom kunst og raseri, Hovedoppgave i massekommunikasjon, Universitetet i Bergen 1993.
• Eide, Camilla Juell: «Et medium søker sin form – Arild Brinchmann og Fjernsynsteateret», KULT 69, Norges forskningsråd 1997.
• Iversen, Gunnar: «Clear, from a Distance: The Image of the Medieval Period in recent Norwegian films», Scandinavica vol. 39, no. 1 (Mai 2000), s. 7-23.
• Udnæs, Sverre: Dramatikk 1964-1982, Gyldendal, Oslo 1988.
• Vold, Jan Erik: «Kritikk av kritikken – Av Sverre Udnæs’ fjernsynsstykke Og du» i: Entusiastiske Essays, Gyldendal, Oslo 1976, s. 294-298.
• Vold, Jan Erik: «Sverre Udnæs, dramatiker» i Her. Her i denne verden, Gyldendal, Oslo 1984, s. 158-172.
• Vold, Jan Erik: «Fra obelisk til obelisk», i Udnæs op. cit. s. 351-371.
• Ørjasæter, Jo: Fjernsynsteateret til glede og forargelse, Ad Notam/Gyldendal, Oslo 1994.

• (en) Sverre Udnæs på Internet Movie Database
• (no) Sverre Udnæs hos Nationaltheatret
• (no) Sverre Udnæs hos Sceneweb
• (sv) Sverre Udnæs i Svensk Filmdatabas
• (en) Sverre Udnæs på AllMovie