Svangerskapsforgiftning
Område(r)		Obstetrikk
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		O11, O13, O14
ICD-9-kode		642.4-642.7
ICPC-2		W81
OMIM		609403, 609404, 609402, 189800, 614592
DiseasesDB		10494
MedlinePlus		000898
eMedicine		med/1905
MeSH		D011225

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi på latin, pre betyr før og eklampsia beskriver krampetilstand) er en svangerskapskomplikasjon som kan oppstå fra og med svangerskapsuke 21 og fram til den første tiden etter fødsel. Symptomer er nyoppstått hypertensjon over 140/90 mmHg i tillegg til enten protein i urinen eller andre tegn på organdysfunksjon. Fordi svangerskapsforgiftning viser til flere sett med symptomer, og ikke en spesifikk faktor, er det trolig mange grunner til tilstanden. Det er òg sannsynlig at ett eller flere stoffer i morkaken kan føre til endotelial dysfunksjon i blodårene til kvinnene som får tilstanden.^[1] Det er denne ødeleggelsen av blodåreveggen som fører til protein i urinen. I tillegg fører dette til en forstyrrelse av væskebalansen mellom blodbanen og vev. Dette viser seg i økt opphopning av væske i vevet, ødemer. Mens blodtrykksforhøyelse er det mest synlige tegnet på tilstanden, så involverer det også skade på morens nyrer og lever.

Svangerskapsforgiftning kan forekomme fra den 20. svangerskapsuken, men den er ansett som tidlig om den forekommer før 32. svangerskapsuke, som også er forbundet med høyere dødelighet. Forløpet er forskjellig fra pasient til pasient, men de fleste tilfeller forekommer relativt tidlig. Bortsett fra keisersnitt eller medisinsk igangsettelse av fødsel, som da vil frigjøre morkaken, finnes det ingen kjent kur eller behandling. Preeklampsi er den vanligste av farlige fødselskomplikasjoner, og kan påvirke både moren og fosteret.^[1]

Diagnose

Svangerskapsforgiftning blir diagnostisert når en gravid kvinne utvikler høyt blodtrykk (to separate målinger med mer enn fire timers mellomrom på 140/90 eller mer) og minst ett annet tegn på organaffeksjon. Tegn på organaffeksjon kan være slikt som protein i urinen (nyreaffeksjon), kraftig hodepine, synsforstyrrelser eller leverskade. Hevelser eller ødem (især i ansikt eller hender) var tidligere ansett som et viktig tegn for diagnostiseringen av svangerskapsforgiftning, men i dag anerkjenner man at svangerskapsforgiftning kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Store hevelser i hender, føtter eller ansikt, som forandrer form når den blir trykket på, bør likevel rapporteres til lege eller helsesøster.

Svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til svangerskapskramper (eklampsi), karakterisert av anfall. Dette forekommer svært sjeldent.

Selv om svangerskapskramper potensielt er dødelige, er svangerskapsforgiftning ofte asymptomatisk og diagnosen blir stilt på bakgrunn av medisinske undersøkelser. Sterke magesmerter som reflekterer økede leverenzymnivåer og er typisk for HELLP-syndromet blir ofte feiltolket som halsbrann, som er veldig vanlig under en graviditet. Forskjellen er at denne ikke kjennes "brennende", beveger seg ikke opp mot halsen, og gir seg ikke ved inntak av syredempende medikamenter. Denne tilstanden er veldig alvorlig.

Beskrivelse

Svangerskapsforgiftning er en komplikasjon under svangerskapet som går ut på at den gravide kvinnen utvikler høyt blodtrykk, utskiller proteiner (eggehvite) i urinen og/eller kvinnen får hevelse/væskeopphopning i kroppen, hovedsakelig i ben, hender og ansikt. I alvorligere tilfeller får en hodepine, kvalme, og smerter øverst i magen. En slik forgiftning kan være farlig både for moren og fosteret. Forgiftningen forårsaker at fosteret slutter å vokse fordi det får for lite næring gjennom morkaken. Det eksisterer ingen behandling for svangerskapforgiftning, og forebygging er ikke mulig. Blir diagnosen stilt, følges mor og barn nøye. Alvorlige tilfeller krever innleggelse på sykehus samt eventuelt blodtrykksbehandling. Ved meget alvorlige tilfeller blir fødselen fremskyndet.

I Norge forekommer svangerskapsforgiftning i cirka 5% av alle svangerskap. På verdensbasis tar hvert år svangerskapsforgiftning livet av cirka 40 000 gravide mødre. Kvinner som var undernærte da de ble født har større sjanse for å utvikle svangerskapsforgiftning under sitt første svangerskap.

Gjennom å koble data fra medisinske fødselsregistre og Norsk Nefrologiregister har forskerne undersøkt sammenlagt 570 000 fødsler i årene 1967–1991. Kvinnene er i gjennomsnitt fulgt i sytten år etter første fødsel.

Undersøkelsen viser at etter svangerskapforgiftning i første svangerskap er risikoen mer enn fire ganger høyere for nyresvikt enn for kvinner som ikke hadde dette.

Svangerskapsforgiftning i to svangerskap forårsaker mer enn seks ganger høyere risiko for nyresvikt senere i livet.

Referanser