Sunn fornuft (eller ganske enkelt fornuft) er en sunn, praktisk vurdering angående hverdagslige saker, eller en grunnleggende evne til å oppfatte, forstå og dømme på en måte som deles av (altså er «felles for») nesten alle mennesker. Ordet kommer fra det engelske common sense (uttales kámen senns, i betydning «vanlig oppfattelse blant lagfolk»), og kan også oversettes med «allminnelig fornuft», «sunt bondevett» eller tidvis «felles forståelse».

Begrepet dukker jevnlig opp i debatter, og er et kjent retorisk grep. «Felles forståelse» opphøyes ofte til «sannhet» eller «full riktighet», noe som kan være tvilsomt. Mange vitenskapsmenn mener likevel at det er den sikreste viten en til enhver tid kan ha. Et vanlig motargument er å vise til allmenne oppfatninger fra fortiden som siden er foreldet. Henrik Ibsen hadde også en kommentar til «den kompakte majoritet» i skuespillet En folkefiende. En del kunstretninger, for eksempel surrealismen, dadaismen, op-art og andre avantgardistiske bevegelser, utfordrer det bestående ved å sette spørsmålstegn ved sansene og hva en kan oppfatte ved hjelp av dem.

Større endringer i common sense-grunnlaget kalles ofte for paradigmeskifter.

Common sense er også tittelen på den av Thomas Paines pamfletter som i størst grad var inspirasjon for USAs uavhengighetserklæring. Den ble utgitt 1776 og oppfordret til amerikansk selvstendighet.

• Affekt, oplevelse av en følelse, som noen ganger fører til kontraintuitive handlinger
• Fornuft
• Konsensus, enighet
• Paradoks, en uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer (kontraintuitivitet)
• Bon sens
• Nonsens, «ikke-fornuft», det vil si vås