Subprovinsielle byer 副省級城市 (Fù Shěngjí Chéngshì) er en klasse territorielle administrative enheter i Folkerepublikken Kina. Klassifikasjonstypen ble vedtatt av regjeringen den 25. februar 1994. Borgermesteren for en subprovinsiell by er av samme rang som en viseguvernør i en provins.

Til å begynne med ble det opprettet 16 subprovinsielle byer. Men antallet er senere redusert ettersom Chongqing i 1997 ble elevert til byprovins. De subprovesielle byene har en vesentlig høyere grad av rettigheter, kompetanser og ansvarsområder, særlig innen rettspleie og økonomi, enn andre territorielle enheter på sekundærnivå.

De 15 subprovinsielle byene er:

1. Changchun i Jilin,
2. Chengdu i Sichuan,
3. Dalian i Liaoning,
4. Guangzhou i Guangdong,
5. Hangzhou i Zhejiang,
6. Harbin i Heilongjiang,
7. Jinan i Shandong,
8. Nanjing i Jiangsu,
9. Ningbo i Zhejiang,
10. Qingdao i Shandong,
11. Shenyang i Liaoning,
12. Shenzhen i Guangdong,
13. Wuhan i Hubei,
14. Xiamen i Fujian, og
15. Xi'an i Shaanxi.

• Av de femten er det ti provinshovedsteder (Changchun, Chengdu, Guangzhou, Hangzhou, Harbin, Jinan, Nanjing, Shenyang, Wuhan og Xi'an).
• Provinsene Guangdong, Liaoning, Shandong ogd Zhejiang har alle to subprovinsielle byer hver.
• Fujian, Heilongjiang, Hubei, Jiangsu, Jilin, Shaanxi og Sichuan har én.
• Fujian er den eneste provinsen på listen der selve hovedstaden (Fuzhou) ikke er subprovinsiell.