Deportasjon av straffanger til Australia omfattet deportasjon av 162 000 straffanger fra Storbritannia til ulike kolonier i Australia over en periode på 80 år – fra 1788 frem til 1868.^[1]

Den britiske regjeringen sendte straffanger til de amerikanske koloniene allerede på 1600-tallet. Dette tok imidlertid slutt da USA ble uavhengig fra Storbritannia i 1776. Britene så seg derfor nødt til å finne en løsning på sine stadig overfylte fengsler hjemme. Løsningen kom da den britiske skipskapteinen James Cook gjorde krav på den østlige delen av Australia i 1770. Den britiske regjeringen valgte den østlige delen som destinasjon for sine straffanger. De første fartøyene med fanger og frie folk seilte av gårde mot Australia i 1787, og ankom Port Jackson i Sydney 26. januar 1788.^[2] Datoen markerer starten av den britiske koloniseringen av Australia og er forøvrig også valgt til landets nasjonaldag. Ved ankomsten til Sydney ble den første kolonien, New South Wales opprettet. Senere ble Tasmania, Victoria, Western Australia, South Australia og Queensland kolonisert.

Flesteparten av straffangene som ble transportert til Australia hadde begått mindre alvorlige forbrytelser. Dersom en fange ble løslatt, ble vedkommende som oftest værende i Australia på grunn av dårlig økonomi.

Per i dag^[når?] er 11 tidligere fengsler som huset straffanger i den britiske kolonitiden inkludert i verdensarven.

• (en) Convicts in Australia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons