Storhertugdømmet Hessen
Hessen 1866–1945
Land		Det tyske forbund
Grunnlagt		1806
Opphørt		1918
Hovedstad		Darmstadt
Areal		7 688,3 km²
Befolkning		1 282 051 (1910)
Bef.tetthet		166,75 innb./km²
Storhertugdømmet Hessen 49°52′00″N 8°39′00″Ø
Storhertugdømmet Hessen på Commons

Storhertugdømmet Hessen (Großherzogtum Hessen, også Hessen-Darmstadt) var en stat som eksisterte i Tyskland frem til 1919.

Staten Hessen-Darmstadt går tilbake til delingen av Hessen etter landgreve Phillipp I av Hessens død i året 1567. Av linjene Hessen-Darmstadt, Hessen-Kassel, Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde begge de siste ut innen 1604. Arve- og konfesjonsstriden om Hessen-Marburg bragte Hessen-Darmstadt og Hessen-Kassel i et langvarig og bittert motsetningsforhold som fortsatte under tredveårskrigen. Som reaksjon på Moritz den Lærdes påtvungne konfesjonsskifte ved det hessiske universitetet i Marburg grunnla Hessen-Darmstadt i 1607 det lutherske Universität Giessen.

I 1622 ble Hessen-Homburg skilt ut fra Hessen-Darmstadt.

Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 kunne Hessen-Darmstadt underlegge seg enkelte områder, og ble i forbindelse med grunnleggelsen av Rhinforbundet opphøyet til storhertugdømme. I 1815/16 kom ytterligere områder til, bl.a. Worms, Alzey, Bingen og Mainz, som ble betegnet som Rhinhessen. 1815 sluttet storhertugdømmet Hessen-Darmstadt seg til det tyske forbund, og 1871 ble Hessen-Darmstadt en forbundsstat i Tyskland.

Under marsrevolusjonen 1848 ble den kjente liberaleren Heinrich von Gagern kortvarig statsminister i storhertugdømmet. Han representerte de rhinhessiske områdene i Frankfurtparlamentet, som han tidvis var president for.

Etter første verdenskrig måtte storhertugen abdisere, og Hessen-Darmstadt ble til Folkestaten Hessen.

• 1518–1567 – Philipp I., der Großmütige
• 1568–1596 – Georg I.
• 1596–1626 – Ludwig V.
• 1626–1661 – Georg II.
• 1661–1678 – Ludwig VI.
• 1678 – Ludwig VII.
• 1678–1739 – Ernst Ludwig
• 1739–1768 – Ludwig VIII.
• 1768–6. april 1790 – Ludwig IX.
• 6. april 1790–6. april 1830 – Ludwig X (fra 14. august 1806 som storhertug Ludwig I)

• 6. april 1790–6. april 1830 – Storhertug Ludvig I.
• 6. april 1830–16. juni 1848 – Storhertug Ludvig II
• 16. juni 1848–13. juni 1877 – Storhertug Ludvig III
• 13. juni 1877–13. mars 1892 – Storhertug Ludvig IV
• 13. mars 1892–Novemberrevolusjonen 1918 – Storhertug Ernst Ludwig

1937 døde ved en flyulykke nær Oostende storhertuginne Eleonore, arvestorhertug Georg Donatus, arvestorhertuginne Caecilie og deres barn Ludwig og Alexander.

Storhertugdømmet bestod av tre provinser:

• Starkenburg, sete: Darmstadt (området til høyre for Rhinen og sør for Main)
• Rheinhessen, sete: Mainz (området til venstre for Rhinen)
• Oberhessen, sete: Gießen (området nord for Main, skilt fra de øvrige områdene av byen Frankfurt am Main)

• Das Großherzogtum Hessen 1806–1918
• Der Volksstaat Hessen im Überblick
• Abbildung der Fahnen Hessen-Darmstadts
• Geschichte und Karte Hessen Darmstadt 1789

v d r Stater innen det nordtyske forbund (1866–1871)
Kongeriker	Preussen Sachsen
Storhertugdømmer	Hessen Mecklenburg-Schwerin Mecklenburg-Strelitz Oldenburg Sachsen-Weimar-Eisenach
Hertugdømmer	Anhalt Braunschweig Sachsen-Altenburg Sachsen-Coburg-Gotha Sachsen-Meiningen
Fyrstedømmer	Schaumburg-Lippe Schwarzburg-Rudolstadt Schwarzburg-Sondershausen Lippe Reuss-Gera Reuss-Greiz Waldeck-Pyrmont
Bystater	Bremen Hamburg Lübeck

v d r Stater innen det tyske rike (1871–1918)
Kongeriker	Preussen Bayern Sachsen (1806–1918) Württemberg
Storhertugdømmer	Baden Hessen Mecklenburg-Schwerin Mecklenburg-Strelitz Oldenburg Sachsen-Weimar-Eisenach
Hertugdømmer	Anhalt (1212–1918) Braunschweig (1814–1922) Sachsen-Altenburg (1602–1918) Sachsen-Coburg-Gotha (1826–1918) Sachsen-Meiningen (1675–1918) Sachsen-Wittenberg (1260–1356)
Fyrstedømmer	Schaumburg-Lippe Schwarzburg-Rudolstadt Schwarzburg-Sondershausen Lippe Reuss-Gera Reuss-Greiz Waldeck-Pyrmont
Bystater	Bremen Hamburg Lübeck
Andre	Elsass-Lothringen Kolonier