Stetoskopet er et akustisk redskap for å lytte etter kroppslyder, det være seg fra hjerte, lunge, buk eller blodårer. Stetoskop brukes også ved måling av blodtrykk.

Stetoskop består av de to greske ord stethos (bryst) og skopos (undersøkelse). Hermed er stetoskopets funksjon også gitt - en undersøker av brystregionen. Stetoskopet ble utviklet av den franske lege René Laennec i 1819.^[1]

På stetoskophodet er det ofte to sider, en side med plastmembran som er velegnet for høyere lydfrekvenser, og en «klokke» som er mer velegnet for lavere frekvenser.

Ved lytting på hjertet, høres første og andre hjertetone som representerer lukking av hjerteklaffene. Systole er den fasen da hjertet trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpulsåren, aorta og lungepulsåren. Diastole er det fasen da blodet strømmer fra forkamrene til hjertekamrene. Systoliske bilyder er lyder av turbulens i blodet på grunn av dårlig åpning av klaffene mot pulsårene, eller lekkasje i ventilene mellom hjertekamre og forkamre. Diastoliske bilyder er oftest lekkasje tilbake i ventilene mot hovedpulsåra og lungepulsåra.