Sterilitet betyr ufruktbarhet og forekommer både hos mennesker, dyr og planter, og er fraværet av evnen til å bære frem barn/frukt. Det omvendte av sterilitet er fertilitet.

Et par blir definert som infertile dersom kvinnen ikke har blitt gravid etter tolv måneder med ubeskyttet samleie, eller etter seks måneder dersom kvinnen er over 35 år, eller kvinnen ikke klarer å bære fosteret frem til fødselen.

Sterilitet hos mennesket kan ha en rekke årsaker, som medfødte feil eller sykdommer.

Hos mannen kan sterilitet skyldes medfødte feil ved kjønnsorganenes bygning eller deres funksjon. Sykdommer, spesielt gonoré og kusma som har angrepet testiklene, samt genitaltuberkulose, men også andre sykdommer og skader av kjønnsorganene, kan føre til sterilitet. Psykiske faktorer kan være av betydning, og impotens kan også være årsaken. Sædvæsken vil derfor ikke inneholde nok bevegelige, befruktningsdyktige spermier. Sædvæskens sammensetning for øvrig kan også være uheldig sammensatt.

Hos kvinner kan sterilitet skyldes medfødte feil eller sykdommer, spesielt i egglederne, slik at egget ikke kan passere etter eggløsning. Betennelse i egglederne etter abortinngrep eller gonoré og hormonforstyrrelser kan også gi sterilitet.

Faktorer relatert til kvinnelig sterilitet er (ufullstendig oversikt):

• Generelle faktorer
  • Diabetes mellitus, skjoldbruskkjertel-sykdommer, binyre-sykdommer
  • Signifikante lever- og nyre-sykdommer
  • Psykologiske faktorer

Hos blomster forekommer sterilitet når det ikke dannes befruktningsdyktige kjønnsceller. Pollenbærerne (støvbærerne) kan være sterile slik at det ikke dannes pollen, eller frøemnene kan slå feil.

Hos noen kurvblomstrende, for eksempel georginer, er randblomstene sterile.

Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, 3. utgave, 2. opplag, 1998