Stalag Luft III (Stammlager Luft III) var en krigsfangeleir opprettet av Luftwaffe under andre verdenskrig for krigsfanger fra de allierte luftforsvarsstyrker. Leiren lå nær byen Sagan, i dag Żagań i Polen, ca. 160 km sydøst for Berlin.

Første del ble tatt i bruk 21. mars 1942 og huset offiserer fra RAF og Royal Navys Fleet Air Arm, men fangeleiren ble stadig bygget ut og hadde i løpet av andre verdenskrig nesten 11 000 fanger fra over 15. nasjoner, deriblant norske flyvere.

Denne leiren ble vurdert som svært fluktsikker fordi alle brakker var hevet fra bakken for å hindre tunnelbygging. Terrenget leiren ble bygget i bestod av mye sandet underjord av lys gul farge. Det var derfor lettere for vaktene å oppdage utgravd masse på bakken eller i fangebrakkene. Sandgrunnen gjorde i tillegg tunnelene skjøre og farlige å drive fremover. Som et ekstra sikringstiltak hadde tyskerne plassert ut seismografer på området for å fange gravelyder under jordoverflaten.

Sikkerhetstiltakene forhindret likevel ikke fluktforsøk nettopp ved hjelp av underjordiske tunneler. I mars 1944 var tunnelen «Harry» ferdig utgravd og 24. mars forsøkte 76 fanger, deriblant fire nordmenn å rømme. På grunn av streng kulde, mye snø og problemer med å finne inngangen jernbanestasjonen i nattemørket, mistet mange av rømlingene nattavgangene med jernbanen. De ble i stedet nødt til å ta i bruk landeveien og hele 73 fanger ble i løpet av kort tid tatt av tyskerne. Espelid og Fuglesang hadde kommet til Flensburg nær grensen til Danmark da de ble tatt.

De tre som klarte å rømme var nordmennene Per Bergsland, Jens Müller og nederlenderen Bram van der Stok.^[1] 50 av fangene som ble tatt på flukt, deriblant nordmennene Halldor Espelid og Nils Jørgen Fuglesang, ble henrettet for fluktforsøket. Filmen Den store flukten (The Great Escape) fra 1963 bygger på de faktiske hendelsene i Stalag Luft III vinteren 1944.