Spurvehauk
| Spurvehauk | |||
|---|---|---|---|
 Hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Accipiter nisus (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| spurvehauk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Slekt | Accipiter | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i trær | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia og Afrika | ||
 Rødt: sommer, grønt: helårlig, blått: vinter | |||
Spurvehauk (Accipiter nisus) er en haukefugl i haukefamilien, og den minste haukefuglen som finnes i Norge.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Hos rovfugler er hunnen større enn hannen, og hos spurvehauken er forskjellen betydelig. Hannen er 28-34 cm lang og har et vingespenn på 58-65 cm. Hunnen måler 35-41 cm og har et vingespenn på 67-80 cm. Hunnen veier 220–345 g, hannen 130–175[1]. Fuglen har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjerød under. Spurvehauken forveksles ofte med den større hønsehauken; særlig kan en stor hunn forveksles med en liten hønsehaukhann. Spurvehaukens hale har skarpe hjørner, mens hønsehaukens er mer avrundet. Hønsehauken er dessuten kraftigere.
Fuglen flyr med noen få raske vingeslag som blir avløst av glideflukt. Den er på størrelse med dvergfalken, men skilles fra småfalkene ved sine brede vinger, mens falkene har lange, spisse vinger.
Levesett
[rediger | rediger kilde]Spurvehauken er en rovfugl som er spesialisert til å jakte på småfugler. Undersøkelser fra Nederland og Tyskland viser at disse utgjør 98 % av næringsmengden. Artssammensetningen varierer med hva som er tilgjengelig i området, men typiske bytter er troster, gråspurv, Sylvia-sangere, meiser, bokfink og lerker. Den tar også smågnagere og kalles også musehauk.[2] Det er ikke uvanlig å få besøk av den på fuglebrettet. Hunnen legger 3–6 egg fra slutten av april og ruger dem i 33–34 dager. Ungene blir flygedyktige etter 26–28 dager.[3] I Norge er spurvehauken en trekkfugl som kommer i mars-april og reiser til områder lenger sør i Europa i september-oktober. Lenger sørpå er den en standfugl. Også i Norge overvintrer mange i kyststrøk og i og ved byer og tettsteder.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Spurvehauken fins i det meste av Europa og sørøstover til det nordlige Iran. Andre underarter fins i Nord-Afrika og Asia. I Norge fins fuglen i hele landet, men er sjelden nord for Saltdalen.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Hunnen er betydelig større enn hannen. -
Spurvehauken legger 3–6 egg. -
På vingene -
Hodet på en hann -
Ungfugl -
-
Klørne til en ung Spurvehauk.
.jpg)
.jpg)
_-_Ystad_-_2024.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/spurvehauk
- ^ B. Génsbøl (1986). Rovfuglene i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Norsk utgave ved P.J. Tømmeraas. NKS-forlaget. s. 146–153. ISBN 82-508-0378-7.
- ^ http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/spurvehauk
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) spurvehauk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) spurvehauk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spurvehauk hos Artsdatabanken
- (sv) spurvehauk hos Dyntaxa
- (en) spurvehauk hos Fauna Europaea
- (en) spurvehauk hos Fossilworks
- (en) spurvehauk hos ITIS
- (en) spurvehauk hos NCBI
- (en) Kategori:Accipiter nisus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Accipiter nisus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Accipiter nisus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk ornitologisk forening
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
