Spiss giftslørsopp
| Spiss giftslørsopp | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cortinarius rubellus Cooke | |||
| Populærnavn | |||
| Spiss giftslørsopp | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Cortinariaceae | ||
| Slekt | Slørsopper | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Fuktig, sur granskog | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa | ||
Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er en svært giftig skivesopp som har blitt forvekslet med matsopp og forårsaket alvorlige forgiftninger og dødsfall. Soppen er rødbrun til oransjebrun på hatt, stilk og skiver, med gule belter på stilken.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]I Norge er soppen vanlig til og med Nordland. Soppen ses oftest i fuktig granskog, men kan også finnes i annen skog.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Fruktlegemer av spiss giftslørsopp er rødbrune til oransjebrune i fargen. Rester av sløret ses tydeligst midt på stilken som gule belter.[2]
Den rød- til oransjebrune hatten er fint fibret, med en bred til tilspisset pukkel, en forhøyning på hattens midtparti.[3] Denne er karakteristisk for arten.[4] Mot hattkanten kan den være fint småskjellet.[2]
Tidlig i fruktlegemets vekstsyklus er hatten kjegleformet eller klokkeformet, men med tiden retter den seg ut og blir hvelvet og etter hvert utbredt.[2] Hatten blir mellom 3–8 cm bred.[5]
Etterhvert som hattkanten strekker seg utover fra stilken kommer skivene til syne under et spindelvevsaktig slør som er karakteristisk for slekten. I hattkanten kan ofte slørrester henge igjen som tynne gule tråder.[5] De utrandete, tilvokste skivene under hatten er lyst okerbrune, men modne sporer er brune og sørger for at skivene gradvis mørkner og blir rustbrune.[3]
Lignende arter
[rediger | rediger kilde]Flere andre arter kan ligne på spiss giftslørsopp. Den like giftige butt giftslørsopp (C. orellanus) har flere likheter, men den er som oftest uten belter på stilken. I tillegg har den butt pukkel, mørkere farge og en mer småskjellet struktur på hatten.[2] Kanskje den viktigste forskjellen er voksested. Spiss giftslørsopp er først og fremst en barskogart, mens butt giftslørsopp vokser i varmekrevende eikeskog.[2]
To andre slørsopper som også vokser i barskog er gulbelteslørsopp (C. gentilis) og oransjeslørsopp (C. limonius).[2] Oransjeslørsopp er ingen matsopp, men anses ikke lenger som giftig.[6] Skivene er gulere enn hos spiss giftslørsopp, og hatten er hygrofan. Skivene er dessuten mer tettstilte.[6] Gulbelteslørsopp har også hygrofan hatt, og i tillegg er den mindre og spinklere enn spiss giftslørsopp.[2] Skivene er dessuten gulbrune i forhold til de mer rødbrune skivene hos spiss giftslørsopp.[7]
Spiss giftslørsopp har blitt forvekslet med traktkantarell av soppsankere, siden de ofte kan vokse i samme miljø.[8][9] Den skal også ha blitt forvekslet med kantarell, selv om disse soppene likner lite.[10][11]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Sammen med traktkantarell -
Gule bånd på stilken -
Variabel form -
Klokkeformet hatt -
Spiss puklet hatt -
Vokser alene eller i grupper -
Middels fjernstilte skiver -
Gulbelteslørsopp -
Oransjeslørsopp
Forgiftningsforløp
[rediger | rediger kilde]Spiss giftslørsopp inneholder giftstoffet orellanin, et stoff som skader lever og nyre, men som virker sakte og gir alvorlige symptomer først etter 3–17 dager.[12] Fordi soppen er giftig i svært små mengder og fordi giften gir symptomer sent er ofte skadene på nyrene uopprettelige når den som er rammet oppsøker lege.[12] I mange tilfeller er nyretransplantasjon nødvendig.
Ved mistanke om inntak av giftslørsopp anbefaler giftinformasjonen å ta kontakt på deres døgnåpne telefon, for å få råd om videre oppfølging.[13]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det var først omkring 1950-årene det ble oppdaget at slørsopper kunne være svært giftige. Over 100 personer i Polen ble forgiftet av en oransjebrun sopp som vokste i løvskog. Omkring 20 blant dem som ble forgiftet døde av skadene. Det viste seg å være butt giftslørsopp.[14] På grunn av dette har det lenge vært en regel blant norske soppsakkyndige at «slørsopper ikke er mat».[15]
Så sent som i 1977 ble det utgitt en bok om giftsopper i Norge hvor man kunne lese at Cortinarius speciosissimus, et tidligere navn på spiss giftslørsopp, antagelig fantes hos oss, men at den ennå ikke var påvist.[15] Samme år ble det publisert 4 funn av spiss giftslørsopp på stedene Drøbak, Ås, Setskog og i Nordmarka.[16][17] Senere er det funnet flere feilbestemte funn i eldre samlinger.[18]
Senere har det blitt klart at den er nokså vanlig i Norge i sur barskog, Nord til Nordland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Klaus Høiland (4. april 2011). «Spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp – to skumle sopper!». Biobloggen, Institutt for biovitenskap (UiO). Besøkt 27. september 2020.
- ^ a b c d e f g Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 254–255. ISBN 8205255903.
- ^ a b Læssøe, Thomas (2000). Sopp. Teknologisk forl. s. 72. ISBN 8251205638.
- ^ Sivertsen, Sigmund; Gausemel, Jan (2005). Sopp. Cappelen. s. 110. ISBN 9788202245658.
- ^ a b Nylén, Bo (1990). Norsk sopphåndbok. Aschehoug. s. 275. ISBN 8203163270.
- ^ a b «Oransjeslørsopp». Soppleksikonet. Norges sopp- og nyttevekstforbund. Besøkt 26. august 2023.
- ^ Knudsen, H; Vesterholt, J. (2008). Funga Nordica. s. 661–666. ISBN 978-87-983961-3-0.
- ^ «Spiste dødssopp». Dagbladet. 3. september 2003. Besøkt 7. september 2010.
- ^ «Dødelig giftslørsopp skjulte seg i stekepanna». Dagbladet. 7. september 2010. Besøkt 7. september 2010.
- ^ «Dette er høstens farligste forveksling». nrk.no. 23. september 2013. Besøkt 6. desember 2020.
- ^ «Store mengder giftig sopp i Marka». Aftenposten. 19. august 2016. Besøkt 27. september 2020.
- ^ a b Barbro Spillum Svendsen; Axel Gjellestad; Gunvald Eivindson; Gerd Berentsen; Dag Jacobsen (20. mars 2002). «Alvorlige soppforgiftninger med giftslørsopper og hvit fluesopp». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0807-7096.
- ^ «Er spiss giftslørsopp giftig?». helsenorge.no. Giftinformasjonen. Besøkt 26. august 2023.
- ^ Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. ISBN 8202195802.
- ^ a b Gulden, Gro (1977). Giftsopper og soppforgiftninger. Universitetsforlaget. s. 77. ISBN 8200051560.
- ^ Blekksoppen. 1977. s. 4.
- ^ Cortinarius rubellus, Instutisjon: Naturhistorisk Museum - UiO. Samling: f hos Naturhistorisk Museum - UiO. Katalognummer: 56650, 56665, 56659 og 56651.
- ^ Store norske leksikon (2005 - 2007); Høiland, Klaus: spiss giftslørsopp i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. august 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) spiss giftslørsopp i Encyclopedia of Life
- (en) spiss giftslørsopp i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spiss giftslørsopp hos Artsdatabanken
- (sv) spiss giftslørsopp hos Dyntaxa
- (en) spiss giftslørsopp hos Index Fungorum
- (en) spiss giftslørsopp hos MycoBank
- (en) spiss giftslørsopp hos NCBI
- (en) Kategori:Cortinarius rubellus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cortinarius rubellus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler spiss giftslørsopp som Cortinarius rubellus med status «meget giftig».
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
