Spes (av latin: håp) er gudinne i romersk mytologi og en allegorisk og grafisk figur fra renessansen.

Den romerske gudinnen hadde sitt eget tempel i Roma.

Figuren fra renessansen symboliserer håp og den gjengis som en kvinne som er kledt i lange klær og som holder et vanlig skipsanker. Spes finnes også avbildet med ankeret i den ene hånden og en palmekvist eller en due i den andre.

Kvinneskikkelsen med ankeret er brukt både i jernskulptur på ovnsplater, i segl og våpenskjold – særlig på 1600-tallet. I person- og slektsvåpen forekommer Spes hos medlemmer av slektene Anker og Krag. Slektsvåpenet Mohn har en togakledt mannsfigur som holder et anker og en due, men sannsynligvis er mannen opprinnelig figuren Spes.

• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)