Sosial lagdeling eller sosial stratifikasjon er et begrep innen sosiologi som betegner den hierarkiske strukturen i et samfunn som deler inn menneskene i klasser, grupper, kaster eller andre former for strata. I alle samfunn hvor upersonlige kontakter forekommer finnes en form for sosial lagdeling, men hierarkiets konstruksjon varierer kraftig fra samfunn til samfunn.

Vurderingen av hvilken betydning den sosiale lagdelingen har varierer kraftig mellom ulike ideologier. Funksjonalister og strukturalister mener at ettersom sosial lagdeling eksisterer i de fleste samfunn så må en form for hierarki være bra eller nødvendig for samfunnets stabilitet. Konfliktteoretikere mener derimot at lagdelingen i mange samfunn forårsaker en mangel på sosial mobilitet, samtidig som den gjør ressursene vanskelig tilgjengelige. For eksempel mener marxister at lagdelingen holder tilbake arbeiderklassen fra sosioøkonomisk utvikling, samtidig som den gjør at overklassen kan fortsette å utnytte proletariatet i generasjon etter generasjon.

Antropologer påpeker at det faktisk eksisterer samfunn helt uten sosial lagdeling, i første rekke blant jeger- og sankerkulturer. Dette gjelder dog bare for samfunn hvor individene lever i meget små grupper som er isolert fra hverandre. I alle større eller mer komplekse samfunn finnes en eller annen form for sosial lagdeling, og endog i mindre grupper er gjerne visse individer mer dominerende enn andre.

Eksterne lenker

• Om Sosial lagdeling, artikkel i Store norske leksikon