Smykketyven er en norsk dramafilm fra 1990 regissert av Anja Breien. Filmen forteller historien om kvinnebedåreren Jan som går fra kvinne til kvinne til tross for at han er gift. Men en dag trekkes han inn i dramatiske begivenheter som er utenfor hans kontroll. Hovedrollene spilles av Sven Wollter, Kjersti Holmen, Gisken Armand og Ghita Nørby.

Filmen er spilt inn i Oslo med både norske, svenske og danske skuespillere.

Jan Strøm jobber som scenograf på Nationaltheatret. Han har alltid vært populær hos kvinnene og er vant til å få det som han vil. Filmen begynner med at Jan treffer danske Rut, som han har en romanse med. Så blir han oppsøkt av kona, Lillian. Hun hevner seg på Jan ved å ligge med ham, for så å be om skilsmisse. Jan vil ikke skilles, og blir nå konfrontert med alle sine kvinnebekjentskaper han har hatt i sitt ekteskap med Lillian. Samtidig følger vi ham i jobben ved scenen på Nationaltheatret og det utfordrende arbeidet som scenograf. Lillian på sin side begynner å treffe en ny mann, Sverre og dette blir oppdaget av Jan ved en tilfeldighet. Han begynner å spionere på paret og følger etter dem til en bygård. På den andre siden av gaten ligger et gammelt pensjonat og Jan tar inn på et værelse her som han kaller tårnværelset. Fra vinduet i dette værelset kan han se inn i vinduene til leiligheten i bygården, der Lillian befinner seg med sin nye kjæreste. Det blir en besettelse for Jan å prøve å vinne Lillian tilbake og om nettene drømmer han at Lillian er tilbake hos ham i sengen. Jan blir kjent med værelsepiken Ida som jobber på pensjonatet og hun prøver å hjelpe Jan. Tilslutt blir det vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet. Jan prøver å få tak i et Egyptisk smykke som han så i en eksklusiv forretning den gang han og Lillian var nyforelskede. Den gang hadde han ikke råd til å kjøpe dette smykket og nå vil Jan ha dette smykket i et forsøk på å vinne Lillian tilbake. Dessverre har smykket blitt solgt til den Egyptiske ambassade og Jan vil stjele dette smykket. Han kler seg i et kostyme og sniker seg usett inn på ambassaden. Han får tilslutt kloa i smykket og tar det med seg tilbake til pensjonatet. Filmen slutter med at Jan er på vei inn i bygården der Lillian befinner seg og kanskje har han med seg smykket.

Filmtidskriftet Z beskrev den i 1991 som en komplisert film, og videre at: «Den krever en stor grad av meddiktning hos tilskueren som må fylle filmens hull med vagt antydede sammenhenger og egne menneskelige erfaringer».^[1]

Dagbladet gav den terningkast 5 og beskrev filmen som «konvensjonell dysterhet» og handlingen som en «munter depresjon»^[2]

• Sven Wollter – Jan Ström
• Kjersti Holmen – Lillian Green
• Ghita Nørby – Rut
• Lene Bragli – Hilde
• Gisken Armand – Ida
• Per Egil Aske – Carl
• Øyvind Bang Berven – Fuglemannen
• Eindride Eidsvold – Magnus
• Jan Hårstad – Sverre, Lillians nye kjæreste
• Anil Horn – Ambassadadrisen
• Anne Marit Jacobsen – Fru Sørensen, taxisjåfør
• Johannes Joner – Mons
• Randi Koch – Eldre sykepleier
• Sven Nordin – Legen
• Espen Skjønberg – Smykkehandleren
• Monna Tandberg – Diana, skuespillerinnen
• Ingrid Vollan – Yngre sykepleier

• (en) Smykketyven på Internet Movie Database
• (no) Smykketyven i Nasjonalbibliotekets filmografi
• (no) Smykketyven hos Filmfront
• (no) Smykketyven på NRK TV
• (no) Smykketyven på NRK TV
• (sv) Smykketyven i Svensk Filmdatabas
• (da) Smykketyven i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) Smykketyven på AllMovie
• (en) Smykketyven på Turner Classic Movies