Slaget ved Worcester var det siste slaget i den engelske borgerkrigen, eller mer spesifikt i den tredje borgerkrigen. Det sto ved Worcester 3. september 1651. Oliver Cromwell og parlamentarianerne beseiret en skotsk styrke som kjempet for Karl II av Skottland under David Leslie.

Kongen forsøkte med hjelp fra sine skotske allierte å ta tilbake tronen han hadde mistet da faren, Karl I, ble henrettet i 1649. Skottenes kommandant, David Leslie, støttet en plan om å kjempe i Skottland, hvor rojalistene hadde mest støtte. Men Karl insisterte på at man skulle kjempe i England.

Karl gikk inn i byen 23. august, og lot styrkene hvile ut og fylle opp lagrene med mat, ammunisjon og andre fornødenheter. Cromwell delte sine styrker i to grupper. Han begynte så en beleiring, men klarte ikke å krysse Severn sørfra. Et angrep med båter slo også feil. Cromwell fikk så bygget en bro over elven, og klarte å presse kongens styrker på flukt.

I et motangrep lyktes det skottene å presse Cromwell tilbake over broen, men etter tre timers kamper hadde situasjonen igjen snudd og rojalistene ble presset inn i byen. Worcester ble omringet, og Karl flyktet. Under flukten måtte han på et tidspunkt skjule seg i et hult eiketre på eiendommen til Boscobel House. Han klarte å komme unna, og gikk i eksil i Frankrike.

Styrkeforhold og tapstall er ukjent, men man mener at Cromwells styrker kan ha vært opptil dobbelt så store som kongens.