Slaget ved Pigae fant sted fra 11. til 18. mars 922 i utkanten av Konstantinopel. Det sto mellom bulgarerne og bysantinerne, og endte med bulgarsk seier.

Etter de store seierne i 917 prøvde Simeon I av Bulgaria å overta den bysantinske tronen fra den mindreårige bysantinske keiseren Konstantin VII, men i 919 ble mora hans, Zoe Karbonopsina, satt på tronen istedenfor Konstantin av admiral Romanos Lekapenos, og året etter gjorde admiralen seg selv til med-hersker, noe som gjorde at Simeon I ikke kunne ta over tronen på diplomatisk vis. Han erklærte derfor krig mot Det bysantinske riket i 920.

I 922 marsjerte en stor bulgarsk armé under ledelse av Theodore Sigritsa gjennom Strandzja-fjella og nådde utkanten av Konstantinopel. Romanos sendte tropper under kommandør Potas Argirus og marineadmiralen Alexions Musele for å stoppe bulgarerne. Slaget fant sted ved Pigae. Bulgarerne var ikke til å stoppe, og de bysantinske kommandørene var de første til å flykte. Musele drukna i et desperat forsøk på å komme seg ut til et skip. Nesten alle de bysantinske soldatene ble drept, drukna eller tatt til fange.

Etter slaget brente bulgarerne palassene i Pigae, inntok Det gylne horn og dro tilbake til Preslav som seierherrer.