Slaget ved Notion (eller Efesos) i 406 f.Kr. var en spartansk seier i Peloponneskrigen. Før slaget forlot Alkibiades sin styrmann, Antiokos, og gav ham kommandoen over den athenske flåten som hadde lagt den spartanske flåten i Efesos under blokade. Mot sine ordrer forsøkte Antiokos å trekke spartanerne inn i slag ved å lokke dem med en liten lokkestyrke. Hans strategi slo tilbake på ham, og spartanerne under Lysander vant en liten, men symbolsk betydelig seier over den athenske flåten. Denne seieren resulterte i Alkibiades' fall og etablerte Lysander som en kommandant som kunne beseire athenerne til sjøs.

Lysander ble i 407 utpekt til navark, kommandant for den spartanske flåten, og erstattet den avdøde Mindaros. Han samlet en flåte på veien og seilte østover i Egeerhavet fra Sparta og nådde til slutt Efesos hvor han etablerte sin base med 70 triremer som han økte til 90 gjennom skipsbygning i Efesos. Han etablerte diplomatiske forbindelser med Kyros den yngre, en persisk prins. Lysander bygget et personlig vennskap med Kyros, og prinsen gikk med på å gi midler ut av egen lomme for å øke lønnen til de spartanske roerne fra tre til fire oboler per dag. Med denne lønnsøkningen kunne den spartanske flåten trekke til seg erfarne roere fra den athenske flåten.

Alkibiades trengte en fremtvinge et slag med Lysander og førte sin flåte til Notion hvor kunne holde spartanerne under oppsikt. Men det var ikke nok å bare bli sittende i Notion for å få Lysander ut i kamp. Alkibiades seilte derfor nordover med noen få troppeskip for å støtte Thrasybulos i beleiringen av Fokaia. Hoveddelen av skipene ble igjen og ble plassert under kommandoen til Antiokos, Alkibiades' kybernetes (styrmann). En flåte på denne størrelsen ville tradisjonelt sett ha blitt ledet av flere generaler, eller i det minste av en trirark. Alkibiades' ukonvensjonelle avgjørelse har blitt bredt kritisert av både antikke og moderne forfattere. Antiokos fikk klar ordre for hvordan han skulle styre sine handlinger: «Angrip ikke Lysanders skip.» Av en eller annen grunn, valgte han å ikke følge denne ordren og forsøkte å sette i verk en strategi som han mente ville gi athenerne en seier.

Antiokos forsøkte å trekke spartanerne inn i en kamp og seilte mot Efesos med ti triremer. Hans plan var å trekke peloponneserne ut i forfølgelse av hans lille styrke, og etterpå skulle resten av den athenske styrken ta dem i bakholdsangrep. Denne planen lignet den som gav en strålende athensk seier i slaget ved Kyzikos, men forholdene ved Notion var totalt annerledes fra de i det slaget. Antiokos' skip ble senket, og han ble drept, av et plutselig spartansk angrep. De resterende ni skipene i lokkestyrken ble jaget rett mot Notion hvor den athenske hovedstyrken ble tatt uforberedt på den plutselige ankomsten til hele den spartanske flåten. I de påfølgende kampene ble 15 athenske triremer erobret og ytterligere syv ble senket. Spartanerne seilte tilbake til Efesos etter å ha vunnet en uventet seier, mens athenerne dro tilbake til Notion for å omgruppere seg.

Da han hørte nyhetene om slaget, hevet Alkibiades beleiringen av Fokaia og dro tilbake for å forsterke flåten ved Notion. Dette gjenopprettet styrkeforholdet mellom de to flåtene. Men det lyktes ikke å trekke Lysander ut i slag igjen, og de to flåtene fortsatte å overvåke hverandre over sjøen.

Nederlaget ved Notion ble Alkibiades' endelige fall i athensk politikk. Han var gjeninnsatt etter seieren ved Kyzikos og hadde fått kommandoen med store forventninger. Da hans uortodokse utnevnelse av Antiokos førte til et stygt nederlag, så hans politiske fiender sin mulighet, og han ble fjernet fra embetet. Han dro aldri tilbake til Athen igjen, men seilte nordover til landområder han eide i Thrakiske Chersonese. han dukket for et kort øyeblikk opp i Aigospotamoi, men hans involvering i krigen var over.

Kommandoen over begge flåter skiftet hender etter Notion. På grunn av begrensninger i betingelsene til navarken, ble Lysander erstattet av Kallikratidas. På athensk side dro fallet til Alkibiades med seg hans venner Thrasybolos og Theramenes, og kommandoen gikk over til Konon. I løpet av det neste året, støtte flåtene sammen to ganger, først i et slag hvor Kallikratidas med dobbelt så mange skip som Konon, beseiret athenerne og fanget dem i Mytilene. En athensk unnsetningsflåte beseiret og drepte så Kallikratidas i slaget ved Arginusai. Denne athenske seiren viste seg meningsløs for i 405 returnerte Lysander til en uoffisiell kommando og ødela den athenske flåten i slaget ved Aigospotamoi som gjorde slutt på krigen.

• Diodorus Siculus, Library
• Kagan, Donald. The Peloponnesian War, Penguin Books, 2003, ISBN 0-670-03211-5
• Plutark, Parallel Lives
• Xenofon, Hellenica