Skybase er høyden fra bakken til bunnen av en sky. Den er vanligvis uttrykt i meter over jordoverflata, eller det tilsvarande trykknivået i hPa.

Høyden på skybasen kan estimeres ut fra målinger av lufttemperaturen og fukten på overflaten. I dag har vi i tillegg moderne automatiserte instrumenter som kan måle høyden til skybasen med et lasersystem kalt skyhøydemåler.

De fleste skyer har mer eller mindre samme skybase innenfor samme luftmasse, fordi de termodynamiske forholdene som avgjør høyden til skybasen stort sett er homogene over store områder. Dette er ikke tilfelle for skytopper, som kan variere stort fra sky til sky siden høyden på skyen er avhengig av den lokale konveksjonen.

Skyer påvirker strålingsforholdene i atmosfæren. I det termale spektralområdet er vann et godt absorpsjonsmiddel (og kan dermed også stråle mye ifølge Kircchoffs lov om varmestråling). Dermed utveksler skyer varmestråling mellom basen og jordoverflaten under skyen ved å absorbere og tilbakestråle infrarød stråling.

Skybasen er en viktig meteorologisk faktor for luftfartssikkerhet, siden de avgjør om piloter må bruke visuelle flygeregler (Visual Flight Rules, VFR) eller må følge instrumentflygeregler (IFR) når de skal ta av eller lande.

• Huschke, Ralph E. (1959) Glossary of Meteorology, American Meteorological Society, Boston, Second printing-1970.
• McIntosh, D. H. (1972) Meteorological Glossary, Her Majesty's Stationery Office, Met. O. 842, A.P. 897, 319 p.

• Minimumkrav for VFR-flyging.