Skolevalg er i flere land en betegnelse på en form for prøvevalg som blir avholdt ved skoler i forbindelse med andre valg, som lokalvalg, parlamentsvalg eller folkeavstemninger. Skolevalg er en form for praktisk demokratiskolering.

Det er blitt avholdt skolevalg i Norge i forkant av hvert lokal- og stortingsvalg siden 1989. Det ble også avholdt skolevalg i forbindelse med folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994.

Skolevalgene i Norge spiller en sentral rolle i det valgforberedende arbeidet til skolene, og de er en viktig del av valgkampen til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene.

I Norge bli skolevalg arrangert og koordinert på nasjonalt nivå. Alle videregående skoler kan delta og rapportere inn sine resultat. Norge er det landet i verden med lengst erfaring med å ha en slik nasjonal ramme rundt skolevalgene, men i de senere år har lignende nasjonale skolevalg blitt arrangert både i Litauen og i Danmark. Norsk senter for forskningsdata AS (NSD) har spilt en sentral rolle i gjennomføringen av alle skolevalgene i Norge, og NSD har fått i oppdrag å arrangere skolevalg frem til og med valget i 2021.

I Sverige har skolevalg blitt samordnet nasjonalt siden 1998.^[1]:24

• 1998: (cirka 112 000 elever, cirka 370 skoler)
• 2002: (cirka 250 000 elever, 1 100 skoler)
• 2006: (404 917 elever, 1 380 skoler), foran riksdagsvalget i Sverige 2006^[2]
• 2010: (342 147 elever, 1 383 skoler), foran riksdagsvalget i Sverige 2010^[1]
• 2014: (361 024 elever, 1 629 skoler), foran riksdagsvalget i Sverige 2014 og europaparlamentsvalget 2014.^[3]
• 2018: (391 045 elever, 1 528 skoler), foran riksdagsvalget i Sverige 2018^[4]

Ungdomsstyrelsen anbefalte i 2010 at alle partier som stiller i riksdags-, landstings- og kommunevalg skal kunne delta i skolevalgets aktiviteter da det anses viktig at unge får mulighet til å danne seg en oppfatning om hva de mener i ulike politiske spørsmål gjennom å diskutere med, og lytte til, ulike politiske representanter.^[1]:11

I Danmark er skolevalg et undervisningsprosjekt for skoleelever i 8., 9. og 10. klasser som simulerer et folketingsvalg blant de skoler som har valgt å delta. Skolevalget avholdes i uke 3, 4 og 5 i ulike år.

Ideen om å avholde skolevalg kommer opprinnelig fra Valgretskommissionen, som ble nedsatt av Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF) etter kommunalvalget 2009, som blant annet var inspirert av skolevalgene i Sverige og Norge, hvor man har avholdt landsdekkende skolevalg siden 1989. På DUFs foranledning ble det allerede høsten 2009 avholdt et prøvevalg for unge, hvor 31 kommuner deltok,^[5] men et landsdekkende, offisielt skolevalg ble første gang avholdt i 2015. Skolevalget ble til som et prosjektsamarbeide mellom Folketinget og Undervisningsministeriet med det formål å forberede elevene på å delta i det parlamentariske demokrati og på den måte motvirke at valgdeltagelsen hadde vært fallende blant potensielle førstegangsvelgere, og samtidig var skolevalget en del av Folketingets feiring av 100-året for grunnloven av 1915. Skolevalget finansieres av Folketinget og Undervisningsministeriet og er utviklet i samarbeide med blant annet fagkonsulentene i samfunnsfag fra CFU’er i hele landet.

Opp til valget gjennomføres det et tre uker langt undervisningsforløp på de tilmeldte skoler, hvor elevene på 8. og 9. klassetrinn mottar særlig tilrettelagt undervisning med henblikk på styrkelse av elevenes demokratiske engasjement og kunnskap om valghandlingen. I forbindelse med skolevalgene laver de tilmeldte klasser prosjektarbeide, hvor de arbeider med en eller flere av en rekke utvalgte merkesaker, og de politiske ungdomspartier fører kampanjer, såvel landsdekkende som ved å komme ut til velgermøter på de deltagende skoler.

• Stortingsvalg 1945–

• (no) Skolevalg Arkivert 12. august 2013 hos Wayback Machine. ved samfunnsveven.no