Skjoldgnagbiller
| Skjoldgnagbiller | |||
|---|---|---|---|
 Peltis grossa
| |||
| Nomenklatur | |||
| Peltinae Kirby, 1837 | |||
| Populærnavn | |||
| skjoldgnagbiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Gnag- og maurbiller[2] | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 32, fire i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, i død ved, sopp eller lagrede matvarer | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Skjoldgnagbiller (Peltinae) er en underfamilie av biller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr. Disse billene varierer sterkt i kroppsform, fra lange og tynne til brede og flate, og det er ikke lett å se at de ulike slektene er beslektet med hverandre. Flere av de norske artene er knyttet til urskog og derfor sterkt truet i dag.[1]
Utseende
[rediger | rediger kilde]Ganske små til middelsstore (1,3-23 mm) biller, snaue og som oftest noe blanke, mørke på farge, av og til metallglinsende. Kroppsformen er flat, ganske bred til noe avlang. Hodet er temmelig stort og bredt, med små fasettøyne som sitter langt fram på hodet og kraftige, fremoverrettede kjever. Antennene er 10- eller 11-leddete med en svak, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) varierer sterkt i form, men framhjørnene er nesten alltid i alle fall litt fremskytende. Hos de brede og flate artene når gjerne framhjørnene like langt fram som hodet. Sidekantene er mer eller mindre bredt avsatt. Dekkvingene er sterkt punktert, og har ofte opphøyde lengdelister. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen, men er tvert avkuttet. Beina er slanke og forholdsvis korte, med fem-leddete føtter. Larvene er sylindriske, tynnhudete, marklignende, lyse på farge. Framkropp (thorax) leddene har tydelige, mørke ryggplater (tergitter), hodekapselen er også mørk.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer. Peltis grossa lever i død ved, særlig i lite menneskepåvirket skog (urskog). Disse billene er brede og flate og når de klekkes etterlater de seg karakteristiske, flate flygehull (som en myntinnkast-slisse lagt på siden). I dag er de utryddingstruet fordi moderne skogbruk har ødelagt de fleste av deres levesteder.
Fossiler
[rediger | rediger kilde]Det er beskrevet en god del arter i denne familien fra fossiler, tilbake i alle fall til kritt-tiden.
Systematisk inndeling / norske arter
[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
- Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
- Underfamilien skjoldgnagbiller, Peltinae Kirby, 1837 - noen ganger regnet som en egen familie
- Gruppen Colydiopeltini - bittesmå arter, i løvstrø
- Slekten Colydiopeltis Šlipinski, 1992 - 3 arter, Thailand
- Slekten Parapeltis Šlipinski, 1992 - én art, Australia
- Gruppen Peltini
- Slekten Peltis Müller, 1764 - 6 nålevende arter, holarktisk, i Norge:
- Peltis grossa (Linnaeus, 1758)
- Slekten Peltis Müller, 1764 - 6 nålevende arter, holarktisk, i Norge:
- Gruppen Thymalini
- Slekten Australiodes Endrödi-Younga, 1960 - én art, New Zealand
- Slekten Globorentonium Lawrence & Slipinski, 2013 - 3 arter
- Slekten Parentonium Crowson, 1970 - 2 arter, Australia og New Zealand
- Slekten Protopeltis Crowson, 1964 - 2 arter, New Zealand
- Slekten Rentonellum Crowson, 1966 - én art, New Zealand
- Slekten Rentonidium Crowson, 1966 - én art, New Zealand
- Slekten Rentonium Crowson, 1966 - 3 arter, Chile og New Zealand
- Slekten Thymalus Latreille, 1802 - 8 arter, i Norge:
- Thymalus limbatus (Fabricius, 1787)
- Thymalus subtilis Reitter, 1889
- Slekten Ostoma Laicharting, 1781 - usikker plassering, blir noen ganger slått sammen med Peltis. Én art, finnes i Norge:
- Ostoma ferruginea (Linnaeus, 1758)
- Gruppen Colydiopeltini - bittesmå arter, i løvstrø
- Slekten †Juralithinus Kirejtshuk & Ponomarenko, 1990 - én fossil art, usikker plassering
- Slekten †Sinopeltis Yu, Leschen, Ślipiński, Ren & Pang, 2012 - 2 fossile arter
- Underfamilien skjoldgnagbiller, Peltinae Kirby, 1837 - noen ganger regnet som en egen familie
- Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae)
- Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 10. oktober 2020. Besøkt 10. oktober 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki,
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Atlas of bark-gnawing beetles (Trogossitidae) of Russia - engelsk tekst, med bildegalleri. [1]
- Ostoma sp. (amerikansk art): [2]
- (no) skjoldgnagbiller hos Artsdatabanken
- (sv) skjoldgnagbiller hos Dyntaxa
- (en) skjoldgnagbiller hos Fauna Europaea
- (en) skjoldgnagbiller hos Fossilworks
- (en) skjoldgnagbiller hos ITIS
- (en) skjoldgnagbiller hos NCBI
- (en) Kategori:Peltinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Peltidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
