Sinnataggen
| «Sinnataggen» | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Kjetil Ree, 2008 | |||
| Basisdata | |||
| Kunstner | Gustav Vigeland | ||
| År | Utformet 1928, reist 1940 | ||
| Type | Skulptur i bronse | ||
| Eier | Oslo kommune | ||
| Fysiske mål | |||
| Høyde | 83 cm | ||
| Geografisk plassering | |||
| Land | Norge | ||
| By: | Oslo | ||
| Museum | Vigelandsanlegget i Frognerparken | ||
 Sinnataggen 59°55′34″N 10°42′13″Ø | |||
 | |||
«Sinnataggen» er en skulptur i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo. Den forestiller en liten, sint gutt og regnes som Gustav Vigelands mest kjente skulptur.[1] «Sinnataggen», som er støpt i bronse, ble sannsynligvis modellert i 1928[2] og montert som én av 58 skulpturer på «Broen» i skulpturparken i 1940.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]«Sinnataggen» viser en naken, lubben smågutt som knytter nevene, løfter skuldrene og det høyre beinet og skriker i sinne stående på ett bein. Den er den ene av fire barnefigurer, to små gutter og to små jenter, som er plassert på midtpartiet av Vigeland-broa.[3] Statuene av barn, kvinner og menn på broa står på rekkverket. «Sinnataggen» er plassert på midtpartiets hjørne mot sør.[4] er omkring én meter høy medregnet en kvadratisk sokkelplate på 30 x 30 cm. Broskulpturene ble modellert av Vigeland i perioden fra 1926 til 1933.[5]
Vigeland skal ha tegnet den første skissen til «Sinnataggen» allerede i 1901.[6] I 1911 modellerte han en mindre versjon av samme motiv som han fikk lagd minst fire avstøpninger av.[6] Sønnen arvet denne skulpturen og fikk laget minst ti ekstra, ulovlige «juniorstøp» av samme figur.[6]
Skulpturen, som tidlig ble omtalt som «skrikende gutt»,[7] fikk kallenavnet «Sinnataggen» i 1940-årene.[8] Vigeland satte for øvrig sjelden titler på verkene sine, noe som kan gi rom for friere tolkninger. «Sinnataggen» ble etter hvert et populært postkort-motiv blant turister [8] og en slags maskot for Oslo by,[9] på samme måte som for eksempel de ikoniske skulpturene «Den lille havfrue» i København og «Manneken Pis» i Brussel.
-
«Sinnataggen» på «Broen» i Vigelandsanlegget i Oslo fotografert tidlig i 1940-åra. -
«Sinnataggen» står plassert i midtfeltet av broa (skulpturen anes helt til høyre i bildet, på rekkverket mot sør). -
.jpg)
Hærverk
[rediger | rediger kilde]«Sinnataggen» er flere ganger blitt utsatt for hærverk. Den er også blitt stjålet, men har kommet til rette igjen.[10]
Skulpturen ble tilgriset med maling allerede i 1947,[10] og i slutten av 1960-åra ble det oppdaget filemerker på foten av statuen.[11] Natt til første nyttårsdag 1992 sagde noen løs den hule, 45 kilo tunge bronseskulpturen, like over foten, og stjal den med seg.[12] «Sinnataggen» ble funnet igjen elleve dager seinere, i en grop på Årvoll i Oslo, etter at en anonym innringer hadde tipset VG.[13] Skulpturen ble montert tilbake på bronsesokkelen 6. mars samme år. Den er blitt «dekorert» på ulikt vis flere ganger siden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sinnataggen Arkivert 17. mai 2012 hos Wayback Machine. – oslosurf.no
- ^ Broen – vigeland.museum.no
- ^ Brenna, Arne (1917-) (1942). Vigelandsbroen. Oslo: Aschehoug. s. 40.
- ^ Vigeland, Gustav (1869-1943) (1950). Skulpturene på Vigelandsbroen =: The sculptures on Vigeland Bridge. Oslo: Abels Kunstforlag. s. 6.
- ^ Wikborg, Tone (1930-) (1983). Gustav Vigeland: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug. s. 198. ISBN 8203110428.
- ^ a b c nettavisen.no 2013: Den utrolige historien om Vigelands løsunger
- ^ Vigeland, Gustav (1869-1943) (1950). Skulpturene på Vigelandsbroen =: The sculptures on Vigeland Bridge. Oslo: Abels Kunstforlag. s. 20.
- ^ a b For eksempel er det i Aftenposten 4. oktober 1947 en artikkel under tittelen «Gutten på Vigeland-brua konkurrerer med Karl Johan» der salgssjef Forfang i Narvesens Kioskkompani svarer på spørsmålet om hvilket prospektkortmotiv som er mest etterspurt: «Når det gjelder Oslo, er det gutten på Vigelandbrua som nu holder på å konkurrere ut bildet av Karl Johans gate. Den vesle sinnataggen flyr verden rundt med norske frimerker på.»
- ^ Stang, Ragna (1909-1978) (1966). Gustav Vigeland: Skulpturparken på Frogner. Oslo: Tanum. s. 15.
- ^ a b dagbladet.no 21. april 2007: Sinnatagget!
- ^ Aftenposten 6. desember 1978: Vigelands «Fosteret» var i Vest-Tyskland
- ^ Aftenposten torsdag 2. januar 1992 side 3
- ^ Aftenposten søndag 12. januar 1992
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Broen – vigeland.museum.no
| Attraksjoner | Frogner Hovedgård med Bymuseet · Henriette Wegners paviljong · Benjamin Wegners solur · Rosarium · Barokkhagen · Wegners romantiske landskapspark · maleriet «Frogner Hovedgaard» (1842) · Vigelandsanlegget · Frogner stadion (Gamle) · Frogner tennis · Frognerbadet · Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 · Lincolnmonumentet · Sommerteatret i Frognerparken · Frognerparken Café · Herregårdskroen · Vigelandmuseet |
|---|---|
| Vigelandsanlegget | Hovedportalen · Broen (med Sinnataggen) · Fontenen · Monolitten · Soluret · Livshjulet · Ruth Maier-statuen |
| Personer | Hans Jacob Scheel, anla barokkhagen ca. 1750 · Bernt Anker og Mathia Anker, utvidet barokkhagen fra ca. 1790 · Benjamin Wegner og Henriette Wegner, anla romantisk park ca. 1840 · Marius Røhne, bygartner · Gustav Vigeland, kunstner |
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
