Siljan (Sverige)
| Siljan | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde over Siljanringen fra Landsat 7 | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Kommune | Mora, Rättvik, Leksand | ||
| Areal | 260 km² | ||
| Høyde | 161 moh. | ||
| Dybde | 120 m (maks) | ||
| Vassdrag | Dalälven | ||
| Utløp | Österdalälven | ||
| Del av | Bottenhavets vattendistrikt | ||
 Siljan 60°51′N 14°48′Ø | |||
Siljan i Dalarna er Sveriges sjette største innsjø. Innsjøen ligger i kommunene Mora, Rättvik og Leksand.[2] Sjøen ligger 161 meter over havet og har sammen med de tilgrensende innsjøene Orsasjön og Insjön et areal på 354 km². Siljan alene har et areal på 260 km². Største dybde er 120 meter. Siljans utløp er via Österdalälven til Dalälven. Siljan er forbundet med Orsasjön gjennom det fire kilometer lange smale sundet Moranoret ved tettstedet Mora. Den største øya i Siljan er Sollerön med et areal på 20,5 km².
Midtsommerfeiringen rundt Siljan er verdensberømt.
Siljans historie
[rediger | rediger kilde]For 365 millioner år siden slo en stor meteoritt ned med voldsom kraft og dannet det som idag kalles Siljanringen. Siljan, Orsasjön, Skattungen, Oresjön og småsjøene i Bodadalen er meteorkraterets ytre ring.
Krateret er 50 km i diameter og er det største kjente krateret av denne typen i Europa.
Siljanområdets geologi
[rediger | rediger kilde]Området omfatter Siljans og Orsasjöens vannsystem med det nærliggende terreng, samt området langs Siljanringen. Berggrunnen rundt Siljan består, foruten det prekambriske grunnfjellet, av sedimentære bergarter, hovedsakelig fra ordovicium og silur. Disse ble reist på høykant av meteorittnedslaget som dannet Siljan og er derfor blitt bevart til idag. Området er typeområde for mange fossiler og derfor geologisk viktig i global sammenheng. Det finnes mange både aktive og nedlagte steinbrudd i området. Et eksempel på et nedlagt steinbrudd som har fått et nytt liv er Dalhalla utenfor Rättvik, som har gjenoppstått som amfiteater og konsertscene.
Skipsfart
[rediger | rediger kilde]Siljan og tilstøtende vassdrag var tidligere en viktig ferdselsåre i Dalarna, både når det gjaldt tømmerfløting og transport av gods og passasjerer. Særlig var transport av jernmalm fra områdene rundt Siljan viktig. Allerede i 1839 ble det første dampskipet, hjuldamperen "Prins August" satt i trafikk på Siljan. Dampskipet S/S Engelbrekt ble satt inn i trafikk i 1866, og har ennå seilinger i sommersesongene, det samme gjelder M/S Gustav Wasa som har trafikkert Siljan siden 1876.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vattendirektivet - 2016 rapportering, cdr.eionet.europa.eu, utgitt 11. april 2017, besøkt 17. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Min karta». Lantmäteriet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
