Signalfeil
Signalfeil er en paraplybetegnelse på en feil i tognettet som resulterer i at tog ikke kan kjøre fordi signalanlegget varsler togene ved å gi rødt lys, feilmeldingen betyr ikke nødvendigvis at det er en feil på selve signalanlegget.[1]
Signalfeil i Norge
[rediger | rediger kilde]Årsakene til signalfeil kan være mange, alt fra en sporveksel som står fast, jordingsfeil, til en feilprogrammering i ett av systemene hos Bane NOR. Togene på strekningen med signalfeil får rødt lys grunnet sikkerhet, frem til feilen er lokalisert og rettet, det er Bane NOR som avgjør når togene igjen får kjøretillatelse. Det er Bane NOR som er ansvarlig for toginfrastrukturen i Norge, inkludert å forebygge og redusere antall signalfeil, Vy og Flytoget AS er noen av flere togselskaper som kjører på Jernbaneverkets spor. Vy og Flytoget har dermed ikke ansvaret for signalfeil og skinnebrudd, men de har fremdeles ansvaret for selve togene som ruller oppå skinnene.[2]
Å ta knekken på signalfeil i Norge er ingen lett oppgave. Rundt 80 prosent av jernbanenettet bruker teknologi som første gang ble benyttet i Norge i 1925, og styringssystemer som stammer fra 1950-1960-årene – med teknologi fra sent på 1800-tallet. Disse systemene er vedlikeholdt og oppgradert over tid, men grunnlaget er det samme gamle[3].
Det er i kjerneområdene for norsk jernbane, hovedsakelig Oslo S og Østlandet, at feilene florerer. Tar man med Vestfoldbanen, Østfoldbanen, Hoved— og Gardermobanen, Kongsvinger-og Gjøvikbanen, og selve Oslo-området, finnes over halvparten av feilene et sted her[4].
I 2016 fikk Jernbaneverket sterk kritikk av Riksrevisjonen gjennom rapporten "Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i vedlikehold av jernbanenettet"[5]. Blant annet viste undersøkelsen at det er mangel på kompetanse på signalanlegg i Jernbaneverket, noe som kan føre til at etaten ikke får gjennomført alt planlagt vedlikehold på dette området. Jernbaneverket oppga at fornyelser i signalanlegget ikke har vært prioritert i perioden 2006-2014 i påvente av det nye signalanlegget ERTMS, men Riksrevisjonen påpekte at det fortsatt var 14 år til dette anlegget etter planen skulle være i bruk på hele jernbanenettet. I rapporten heter det videre at mange av svakhetene i styringsinformasjonen er et resultat av manglende og feilaktig registrering, og at det er svak forståelse i Jernbaneverket for hvordan denne informasjonen skal brukes[6][7][8].
Gjennomsnittlig antall daglige signalfeil i Norge[9]
[rediger | rediger kilde]• 2014: 2030 signalfeil
• 2013: 2355 signalfeil
• 2012: 1880 signalfeil
• 2011: 1693 signalfeil
• 2010: 1789 signalfeil
• 2009: 1721 signalfeil
• 2008: 1321 signalfeil
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «TEK.no: Hvorfor stopper alle togene av én signalfeil? Publisert: 15.09.2014.». Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 7. juli 2016.
- ^ VG.no: Tog-året 2015: Enda flere forsinkelser enn i 2014 Publisert: 17.02.2016.
- ^ «TEK.no: Hvorfor stopper alle togene av én signalfeil? Publisert: 15.09.2014.». Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 7. juli 2016.
- ^ Aftenposten.no: 2000 signalfeil på jernbanen i 2014. Her er grunnene. Publisert: 16.12.2014.
- ^ «Riksrevisjonen.no: Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i vedlikehold av jernbanenettet Publisert: 15.03.2016.». Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 7. juli 2016.
- ^ VG.no: Riksrevisjonen med sterk kritikk av Jernbaneverket Publisert: 15.03.2016.
- ^ E24.no: Bruker langt mer på vedlikehold – likevel er flere tog forsinket Publisert: 15.03.2016.
- ^ «Byggfakta.no: Riksrevisjonen refser Jernbaneverket Publisert: 15.03.2016.». Arkivert fra originalen 28. mai 2016. Besøkt 7. juli 2016.
- ^ Aftenposten.no: 2000 signalfeil på jernbanen i 2014. Her er grunnene. Publisert: 16.12.2014.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
