Serf av Culross
Sankt Serf av Culross (Servanus) (ca. 500 – død 583) var sannsynligvis en britonisk helgen i Skottland. Det eneste som med sikkerhet kan bli tilskrevet Serf er at han drev misjon i området vestlig Fife. Det er dog ikke kjent når dette nøyaktig skjedde. Han er også blitt kalt for en apostel av Orknøyene, men med langt mindre historisk riktighet. Sankt Serf er tilsynelatende tilknyttet kirken Saint Mungo's Church i nærheten av Simonburn i Northumberland (ved Bellingham Road, nord for Chollerford). Hans festdag er 1. juli.
Legendene
[rediger | rediger kilde]David Hugh Farmer har skrevet at hans «Legende er et sammensurium av ville umuligheter».[1] Legenden slår fast at Serf var sønn av Eliud, konge av Kanaan, og dennes hustru Alphia, datter av en konge av Arabia. Etter å ha vært lenge barnløse fikk de til slutt to sønn, den andre var Serf. Han kom til Roma og med seg hadde han et omdømme om fromhet som fikk ham valgt til pave, og var det i syv år.
Serf reiste til Gallia og til England etter å ha ha gått av Den hellige stol, og kom til slutt til Skottland. Der møtte han Adomnán, abbed av Iona, som viste ham en øy i innsjøen Loch Leven (senere navngitt St Serf's Inch).[2] På denne tiden ville øya ha vært en del av det piktiske kongedømmet Fib (Fife). Serf grunnla klosteret St Serf's Inch Priory på øya og ble der atter i syv år.
Senteret for hans kult (og muligens for hans aktivitet) var Culross, som i henhold til tradisjonen var grunnlagt av helgenen selv. Ved Dunning i Strathearn er det sagt at han drepte en drage med sitt prestestav.
«Endelig, etter mange mirakler, etter hellige fortreffeligheter, etter å ha grunnlagt mange kirker, etter å ha gitt sin fred til sine klosterbrødre, oppga (sankt Serf) sin ånd i sin celle ved Dunning på den første kalendsdagen[3] i juli, og hans disipler og folkene i området tok hans lik til Cuilenross (Culross) og der, med salmer og hymner og lovsanger, ble han ærefullt gravlagt».[4]
Helgenene Serf og Mungo
[rediger | rediger kilde]Sankt Serf skal ifølge legendene ha vært en samtidig med sankt Mungo, også kjent som sankt Kentigern, skjønt om han faktisk levde på samme tid som Adomnán er dette kronologisk umulig.
En legende hevder at da den britonske prinsesse (og framtidige helgen) Theneva (Thenaw) ble gravid før hun var gift skal hennes familie ha kastet henne utenfor et stup. Hun overlevde fallet uten en skade og ble kort tid etter møtt av en ubemannet båt. Hun visste at hun ikke hadde noe hjem å gå til og klatret derfor opp i båten. Denne seilte henne tvers over Firth of Forth og gikk i land ved Culross hvor hun ble tatt imot av sankt Serf. Helgenen ble fosterfar for hennes sønn, sankt Kentigern (sankt Mungo).
En annen legende hevder at sankt Kentigern vekket til live en rødstrupe som var et dødt kjæledyr for sankt Serf. Fuglen hadde blitt drept av noen klassekamerater som hadde håpet at skylden ville falle på Kentigern og få ham drept.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ David Hugh Farmer: The Oxford Dictionary of Saints (Oxford: Clarendon Press, 1978), side 354.
- ^ Simon Taylor: «Seventh-century Iona Abbots in Scottish Places», i Dauvit Broun & Thomas Owen Clancy (red.): Spes Scotorum: Hope of Scots. Saint Columba, Iona and Scotland (Edinburgh: T & T Clark, 1999), side 66. Denne tradisjonen ville plassere Serfs historiske virkeperiode på slutten av 600-tallet.
- ^ Kalends eller calends = den første dagen i måneden i antikken
- ^ History of the Scottish Nation Arkivert 11. juni 2008 hos Wayback Machine., bind 3, kapittel 17, av J.D. Wylie.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
