Seilfly eller glidefly er fly som er bygget for å fly uten bruk av motor. Seilfly deles inn i to hovedkategorier; med og uten motor siden en del seilfly har motor for å komme opp i lufta uten hjelp og for å komme videre om det er dårlig oppdrift.

I Norge er det mest vanlig å trekke opp seilfly etter et motorfly. Det benyttes en line på 20–50 m. Ved flyslep er det seilflyveren som bestemmer hvor høyt en skal slepe siden slepeflyet har med lina ned igjen. I Norge er det vanlig at seilflyet går opp til venstre og motorflyet ned til høyre når seilflygeren løser ut lina.

I utlandet er det mer vanlig å benytte en vinsj på bakken med om lag 1 200 m wire til å trekke seilflyet opp som en drage. Ved vinsjstart kan seilflyet komme om lag 600 m opp i luften med gunstige vindforhold. I Norge brukes denne startmetoden av Elverum Flyklubb Seil.

Typisk for seilfly er lav luftmotstand, og høyt glidetall. Lav vekt er ikke en typisk egenskap for et moderne seilfly. Derimot benyttes gjerne vannballast for å øke seilflyets vekt da dette gjør det mulig å fly fortere med samme glidetall (på samme måte som en sparkstøtting med to personer går fortere ned den samme bakken enn en med bare en person). Moderne seilfly har et minste synk på om lag 0,3 m/s (i forhold til luften) og et beste glidetall på om lag 60.

Seilfly utnytter oppadgående luftstrømmer (hang, termikk eller lebølger). Dersom luftens stigehastighet er større enn seilflyets minste synk kan seilflyet stige i forhold til bakken.

Det er ikke uvanlig at seilfly må lande på et jorde når det ikke kommer tilbake til flyplassen. Seilflygerne kaller dette utelanding, mens en tilsvarende landing for et motorfly kalles nødlanding.

Norgesrekorden i høyde er mer enn 10 000 meter over havet. Den største distanse som er tilbakelagt med et seilfly i Norge er 1028 km og er holdt av Vidar Stener Ingebretsen.

Motorseilfly er seilfly som har motor. Dimensjonene og vingeprofilen er tilpasset seilfly. Motoren er beregnet for å ta av uten hjelp av slepefly eller vinsj, og for å kunne komme trygt hjem dersom det mangler oppadgående luftstrømmer. Noen motorseilfly kan felle motoren inn i kroppen og er da et fullverdig seilfly med svært gode ytelser.

Noen ulykker med disse flyene har skjedd fordi motoren ikke har startet når flyet har kommet for lavt og er for langt unna en flyplass. Opplæringsprogrammene for motorseilflygere fokuserer på å alltid ha landbare områder innen rekkevidde, på samme måte som ved tradisjonell seilflyging.

For seilfly er høydemåleren viktig. I europeiske seilfly måles høyden i meter. Ved lokal flyging ved en flyplass er det vanlig å stille høydemåleren etter QFE som gir høydene over flyplassen. For å være sikker på å unngå utelanding bør flyet ha minst 200 meter like ved flyplassen, og 100 m i tillegg for hver kilometer avstand til plassen.

Fartsmåleren er en trykkmåler som viser indikert flyfart. Den er viktig for å utnytte flyets egenskaper og for å ha riktig hastighet under landing.

Et viktig instrument er en rød ulltråd (engelsk: yaw string) som er festet på utsiden av cockpitvinduet. Den viser om det flyes koordinert, eller om seilflyet glir mot ene siden gjennom lufta og får øket luftmotstand.

Variometeret som er en stigehastighetsmåler, er viktig for å se om flyet er i oppadgående luftstrømmer eller i synk. Det er viktig å finne de oppadgående luftstrømmene og utnytte dem som en heis slik at seilflyet kan holde seg oppe over tid.

• Seilflyvning
• Motorflyging
• Militære glidefly

• www.seilfly.no
• www.blipilot.no
• Bruk av vinsj
• Drammen Flyklubb
• Nome Flyklubb
• Tønsberg Seilflyklubb
• Youtube: Seilfly
• Luftfartstilsynet