Børn av tiden
Børn av Tiden og Segelfoss by er en dobbeltroman av den norske forfatteren Knut Hamsun, utgitt henholdsvis i 1913 og 1915.
Handlingen er lagt til den fiktive kystbygda Segelfoss et sted i Nordland og skildrer dens utvikling fra gård/grend i 1870, gjennom «den moderne tids» utvikling fram til å være et bysamfunn i romanens nåtid, med avis, sakfører og industri. Romanen skildrer den nye tids inntog og bysamfunnets mentalitet med en overdådig, bitende humor.
De forskjellige posisjonene og rollene i romanen fylles av et bredt spekter av personer. På Segelfoss gods sitter brukeieren løytnant Willatz Holmsen III, hans tyskfødte hustru Adelheid og sønnen Willatz Holmsen IV. Løytnanten representerer den vikende patriarkalske herskerkulturen, den rotløse kunstnersjelen Willatz IV evner ikke å føre arven fra faren videre. Holmsens motpol er eventyreren og oppkomlingen Tobias Holmengraa en fattiglus fra utværet som «er to hundrede aar yngre», og kommer hjem med penger tjent i Mexico. Tobias «spekulerer», og setter i gang industri. Kjøpmannen Theodor på Bua utvikler landhandelen og representerer hamskiftet og overgangen fra naturalhusholdning til den nye tid med kjøpesmør, ferdige river og økseskaft fra fabrikken. Forfatterens talsperson er telegrafist Baardsen, en undergangsdømt vandrerskikkelse med cellospill og alkohol, som tar livet av seg mot slutten av romanen.
Hamsun gjør narr av den nye arbeiderklassen og oppfinnelser som hermetikk: «Man ville ta sin død av latter over den som enda holdt saltmat. Det var i all rimelighets navn mat i dåser å få, dåsemat. Den var ferdig og kokt, den var også tygget, den var rede til å legges i en klut og gjøre menneskeheten en tåte av...Hva skulle munnen med tenner mer? Pyntetenner hang jo på snor i tannmakerens butikk, og til selve dåsematen trengtes bare en skje.» Verst går det likevel utover middelklassen – presten, sakføreren, legen, avisredaktøren og hotellverten: «De har så syke hender, de kunne bare sitte og ingenting gjøre med dem...de satt og skrev.» Akkurat slik Hamsun selv «satt og skrev».[1]
Segelfoss by ble Hamsuns første store suksess på det norske bokmarkedet, og Edvard Beyer peker[2] på at romanen både kronologisk og tematisk står midt i Hamsuns forfatterskap. Bøkene ble skrevet i en tid da forfatteren hadde passert 50 år, og hadde bosatt seg som bonde på Hamarøy. Romanen følger opp den nordlandske folkelivsskildringen fra Sværmere, Benoni og Rosa, med forsterket kritikk av den nye tid. Forfatteren vender tilbake til Segelfoss i siste del av Landstryker-trilogien.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Øystein Rottem: Biografien om Knut Hamsun (s. 84), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35468-5
- ^ i forordet til 1967-utgaven i Norges nasjonallitteratur
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Børn av tiden fra 1994 | 1997 hos Nasjonalbiblioteket.
- Segelfoss by fra 1994 | 1997 hos Nasjonalbiblioteket.
| Liv |  | |
|---|---|---|
| Verk | Den Gaadefulde (1877) · Et Gjensyn (1878) · Bjørger (1878) · Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889) · Sult (1890) · Mysterier (1892) · Redaktør Lynge (1893) · Ny Jord (1893) · Pan (1894) · Ved Rigets Port (1895) · Livets Spil (1896) · Siesta (1897) · Aftenrøde (1898) · Victoria (1898) · Munken Vendt (1902) · Kratskog (1903) · Dronning Tamara (1903) · I Æventyrland (1903) · Det vilde Kor (1904) · Sværmere (1904) · Stridende Liv (1905) · Under Høststjærnen (1906) · Benoni (1907) · Rosa (1908) · En Vandrer spiller med Sordin (1909) · Livet ivold (1910) · Den siste glæde (1912) · Børn av tiden (1913) · Segelfoss By (1915) · Markens Grøde (1917) · Konerne ved Vandposten (1920) · Siste Kapitel (1923) · Landstrykere (1927) · August (1930) · Men livet lever (1933) · Ringen sluttet (1936) · Paa gjengrodde Stier (1949) | |
| Annet | ||
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
