Sandfjordelva
- For andre elver med samme navn, se Sandfjordelva (andre betydninger).
| Sandfjordelva | |||
|---|---|---|---|
| Dávatjohka | |||
 Sandfjordelva i Sandfjord. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Båtsfjord | ||
| Lengde | 51,3 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 285,8 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 8,51 m³/s[2] | ||
| Start | Nordøst for Skipskjølen | ||
| – Høyde | 510 moh. | ||
| – Koord. | 70°22′03″N 29°41′39″Ø | ||
| Munning | Sandfjord, sør for Hamningberg | ||
| – Koord. | 70°30′41″N 30°34′48″Ø | ||
| Sideelver | Småelvan, Gunnargamelva, Orošjohka, Ruovddášjohka, Juovkkaidjohka, Buoidejohka | ||
 Sandfjordelva 70°30′41″N 30°34′48″Ø | |||
Sandfjordelva (nordsamisk: Dávatjohka, historisk Davatjåkka)[3] er ei elv i Båtsfjord kommune i Finnmark. Den renner i nordøstlig retning fra Skipskjølen og munner ut i Barentshavet ved Sandfjord, rundt fire kilometer sør for Hamningberg. Elva er 51,3 kilometer lang.
Elvas løp
[rediger | rediger kilde]Elva har sitt utspring på nordøsthellingen av Skipskjølen midt inne på Varangerhalvøyas fjellvidde. Herfra renner elva først mot øst, senere nordøst. Sandfjordelva er uten innsjøer. Den har mange små sideelver, hvorav den største er Orošjohka.
Sandfjordelvas dalføre har en form som er ganske enestående i Norge, idet elva er skåret ned i de flattliggende, løse bergartene i fjellplatået og har en flat og veldrenert dalbunn med et forgreinet elveløp. Den ligner på denne måten enkelte dalfører man kan finne på Spitsbergen, men ikke i Norden for øvrig, utenom Varangerhalvøya.[4]
Hele vassdraget er skogløst, men det vokser vierkratt vokser på elveørene på de nederste fem kilometrene. Deltaet ved munningen er en viktig hekkeplass for småvadere og spurvefugl. Selve dalbunnen har en særegen, interessant flora.
Inngrep og bruk
[rediger | rediger kilde]Vassdraget er uten store inngrep. Fv341 krysser vassdraget ved munningen, og det går en grusvei rundt fem kilometer oppover dalen. Det ligger en del hyttebebyggelse i Sandfjord, og et par kraftledninger krysser den nedre delen av vassdraget.
Vern
[rediger | rediger kilde]Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973, med bakgrunn i de naturvitenskapelige interesser.[5]
En stor del av nedbørfeltet inngår i Varangerhalvøya nasjonalpark,[6] og med unntak av hytteområdene langs fylkesveien ved munningen inngår resten i Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde.[7] Helt nederst ved havet ligger Sandfjordneset naturreservat, som omfatter et område med flyvesand og sanddyner mellom elvemunningen og bukta utenfor.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. april 2021
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. april 2021
- ^ Rapport fra kontaktutvalget Kraftutbygging–naturvern om vassdrag som bør vernes mot kraftutbygging. Bergen. 1971. s. 132.
- ^ «238/1 Sandfjordelva (Dávatjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 13. oktober 2021.
- ^ (no) Varangerhalvøya nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ (no) Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ (no) Sandfjordneset naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
