Sāṃkhya, eller sāṅkhya, (sanskrit; devanageri: सांख्य, forenklet kinesisk: 数论, tradisjonell kinesisk: 數論, pinyin: Shùlùn) er et sanskritord som betyr «oppregningen». Sāṃkhya er navnet på en av de seks filosofiske skolene, eller de ortodokse skolene āstika, i det gamle India. Den er regnet som en av de eldste filosofiske systemene i India, og dens mytiske grunnlegger er Kapila.

Sanskrit-teksten Sāṁkhya kārikā fra ca 200 e.Kr. identifiserer (karika 70) Sāṁkhya som Tantra og dens filosofi gjenfinnes både i Tantraene som litteratur, såvel som tantrisk sādhāna. Det finnes ingen ren Sāṁkhya-skole i dagens hinduisme, men dens påvirkning kan bli sett i Yoga og Vedanta.

Sāṁkhya betrakter universet som en sammensetning av de to prinsippene puruṣa (bevissthet) og prakriti (fenomenes materielle verden). De utgjør erfareren og det erfarte, ikke ulikt res cogitans og res extensa hos den franske filosofen René Descartes (1596–1650). I vestlig dualisme går skillet vanligvis mellom sinnet og kroppen, men i Sāṁkhya eksisterer denne dualismen mellom bevisstheten og materien som sådan. Ifølge Sāṁkhya deler prakriti seg gjennom bifurkasjon opp i besjelede og ubesjelede eksistensplan, mens puruṣa skiller ut utallige jivas eller individuelle enheter av sjeler med bevissthet som inkarneres i sinn og kropp og befolker de besjelede eksistensplan.