En salmebok er en kirkes felles trykte samling av salmer (og religiøse sanger). Den kan inneholde bare tekster eller både tekster og melodier.

De fleste kirkesamfunn har sin egen salmebok som avspeiler kirkesamfunnets teologiske og liturgiske profil. En salmebok var tidligere som regel en privat eiendel, i lommeformat, som man brakte med seg til kirke. I dag kjøper menighetene inn salmebøker som lånes ut til kirkegjengerne. En salmeboks bruksområder har tradisjonelt vært hjemmet, skolen og gudstjenesten.

Den eldste norske salmeboken er Kvikne-psalteret, den er en håndskreven salmebok fra middelalderen. Boken er skrevet på latin en gang mellom 1150 og 1200. Dette gjør den sannsynligvis til Norges eldste bok, sammen med Gammelnorsk homiliebok.

I Norge er salmebøkene blitt autorisert til gudstjenestebruk ved kongelig resolusjon, jfr. grunnloven §16. Denne myndigheten er nå for Den norske kirkes vedkommende delegert til Kirkemøtet. Den første autoriserte salmeboken var Thomissøns Den danske Psalmebog fra 1569. Frem til 1814 ble alle salmebøkene utarbeidet og autorisert i Danmark. Av disse har utvilsomt Kingos fra 1699 betydd mest for norsk salmesang. Den første offisielle norske salmebok er Landstads salmebok fra 1869.

En salmebok ordnes enten etter kirkeårets enkelte søn- og helligdager (Kingo, Landstad) eller etter en mer saklig disposisjon (Norsk salmebok). Mens de fleste av de eldre salmebøkene ble utarbeidet av en enkelt mann, skjer prosessen i dag mer demokratisk. Et utvalg legger frem et forslag som så sendes til høring i en lang rekke instanser, eventuelt også til utprøving i menighetene. Til sist går et eget høringsutvalg gjennom alle høringsuttalelsene, og Kirkemøtet gjør det endelige vedtak om godkjenning. De nåværende liturgiske ordninger gir også rom for salmer som ikke står i den godkjente salmeboken. Godkjenning av en ny salmebok opphever ikke godkjenningen av en eldre salmebok. Den enkelte menighet bestemmer hvilken salmebok som skal benyttes.

• 1528: Malmø-salmeboken (red.: Claus Mortensen)
• 1533: Malmø-salmeboken (red.: Christiern Pedersen)

• 1536: En Ny Psalmebog (red.: Hans Vingaard/Hans Tausen)
• 1536: Nogle nye Psalmer oc Lofsange (red.: Dietz)
• 1538: Første tillegg til En Ny Psalmebog
• 1544: Andre og tredje tillegg til En Ny Psalmebog (red.: Hans Tausen)
• 1554: En Ny euangelisk Rimstaack (red.: Peder Palladius)
• 1569: Den danske Psalmebog ( Hans Thomissøns salmebok), første offisielle salmebok for Danmark-Norge
• 1573: Gradval. En almindelig Sangbog (Jespersens Graduale)
• 1575: Reravs salmebog (Rasmus Hansen Rerav)
• 1589: En liden Vandrebog (Hans Christensen Sthens salmebok), privat utgivelse
• 1699: Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog (Kingos salmebok)
• 1740: Den Nye Psalme-Bog (Pontoppidans salmebok)
• 1778: Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer (Guldbergs Salmebog)
• 1798: Evangelisk-kristelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt
• 1853: Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog, det såkalte Kristiania-tillegget
• 1869: Kirkesalmebog, Landstads første salmebok
• 1873: Hauges Salmebok, utgitt av Andreas Hauge, sønn av Hans Nielsen Hauge
• 1892: Nokre salmar, Elias Blix' nynorske salmebok
• 1926: Landstads reviderte salmebok, tidligere offisiell salmebok (revidert av Gustav Jensen med bistand av en komité)
• 1926: Nynorsk salmebok
• 1957: Gir'ko-sál'bmagir'ji
• 1973: Salmer 1973, prøvesalmehefte
• 1985: Norsk Salmebok, tidligere offisiell salmebok
• 1997: Salmer 1997, tidligere offisielt salmeboktillegg
• 2007: 316 salmer og sanger, med salmetekster av Eyvind Skeie og musikk av en rekke ulike komponister
• 2013: Norsk salmebok 2013, nåværende offisiell salmebok

• 2000: Lov Herren, norsk katolsk salmebok
• 2008: Adoremus, sangverk utgitt av Norges Unge Katolikker

• Danske salmebøger og -samlinger
• Danske Salmebøger Gennem 475 År
• De danske kirkesalmebøger