Metylsalisylat
| Metylsalisylat | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| Vintergrønnolje | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | C8H8O3 | ||||
| Molar masse | 152,149 g/mol | ||||
| Utseende | Fargeløs væske | ||||
| Tetthet | 1174 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | −8 °C | ||||
| Kokepunkt | 223 °C | ||||
| Løselighet | 10,1 g/g (i aceton ved 30 °C) | ||||
| Farer | |||||
| LD50 | 887 mg/kg (rotte oralt) | ||||
Metylsalisylat eller vintergrønnolje er en ester av salisylsyre og metanol med formel C6H4(OH)(CO2CH3). Den er en fargeløs væske med en særegen, søt lukt. Stoffet brukes medisinsk i salver og i munnskyllemiddeler, som Listerine. Det brukes også i aromaterapi og som smaksstoff i tyggegummi, leskedrikker, godteri, iskrem og tobakk.[1][2]
Mange planter produserer metylsalisylat, og stoffet fungerer sannsynligvis som et forsvar mot planteetere. Når en plante angripes av planteetende insekter, frigjøres det kanskje metylsalisylat som lokker til seg rovinsekter. Stoffet ser også ut til å fungere som et signal som advarer friske plantedeler og andre planter om virusangrep.[3][4]
Metylsalisylat ble tidligere fremstilt fra sukkerbjørk (Betula lenta) og krypberglyng (Gaultheria procumbens), men produseres nå syntetisk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ O. Solli (1970). Kjemi: apoteklære: kurs for apotekteknikere. Norges Apotekerforening og Norges Apotekteknikerforbund i samarbeid med Norsk Korrespondanseskole. s. 60. ISBN 82-7341-599-6.
- ^ «Risk profile: methyl salicylate». Mattilsynet. Arkivert fra originalen 26. september 2021. Besøkt 11. oktober 2019.
- ^ D.G. James og T.S. Price (2004). «Field-testing of methyl salicylate for recruitment and retention of beneficial insects in grapes and hops». Journal of Chemical Ecology. 30 (8): 1613–1628. ISSN 0098-0331. doi:10.1023/B:JOEC.0000042072.18151.6f.
- ^ V. Shulaev, P. Silverman og I. Raskin (1997). «Airborne signalling by methyl salicylate in plant pathogen resistance». Nature. 385: 718–721. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/385718a0.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
