Saligprisningene er åpningen av Bergprekenen, gjengitt i Evangeliet etter Matteus 5:3–12 i Bibelen. Jesus, jødisk profet og kristendommens hovedperson, beskriver her egenskapene til forskjellige mennesker, og hvordan de skal bli belønnet i «Himmelriket» (Guds rike). Deler av bergprekenen er også gjengitt i Evangeliet etter Lukas.

Teksten er gjengitt slik i Matteusevangeliet (de såkalte 8+1, Matt 5, 3-12^[1]):

Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.

Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

I eldre bibeloversettelser ble «ydmyke» kalt «saktmodige».

Saligprisningene er også omtalt i kapittel 6 i Lukasevangeliet (Luk 6, 20-22 ^[2]), listet opp under overskriften «Saligprisninger og verop » i Sletteprekenen:

Salige er dere fattige, Guds rike er deres.

Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le.

Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld!