En ruse er et fiskeredskap som består av et knyttet poseformet nett omkring et antall gjorder, formet som et rør. Fisken lokkes eller ledes gjennom en traktformet pose i den ene enden og inn i rusen, den kan deretter lett komme gjennom en ny trakt til det innerste rommet som er gjenknyttet i enden. Dette innerste rommet kan åpnes og lukkes med en knute.

Ruser settes på forholdsvis grunt vann, og gjerne to og to i en dobbeltruse, med ledegarn mellom, slik at fisk som støter på garnet ledes mot en av de to rusene. Grunne farvann egner seg best til rusefiske. Fiskeren kan bruke vannkikkert for å kontrollere at ruse og ledegarn står korrekt.

Ruser er et svært skånsomt redskap fordi fisken ikke blir skadet, og ruser egner seg derfor spesielt godt til fisk som skal føres levende til markedet. Fiskekiste er til oppbevaring av levende fisk, for transport hjem og til transport til markedet i nærmeste by. I skjærgården ved Smøla , og flere steder i Nordland ble det drevet intenst rusefiske etter torsk tidlig på 1900-tallet. Herfra var det midt på 1900-tallet organisert transport med brønnbåt for transport av levende fisk til markedet i de store byene.

Redskapene torskeruse, vannkikkert og fiskekiste er redskaper som hører sammen.

Ruser er i Norge blitt brukt spesielt til torskefiske og ålefiske.^[1]

Danske funn fra steinalderen viser fiskeruser laget i fletteteknikk av enkle trematerialer.^[2]

Litteratur

• Hartvig W. Dannevig og Jo van der Eynden: Skagerrakfiskerens historie. 1986.
• Karl Ragnar Gjertsen: Arbeidsliv og produksjon i ei kystbygd i Nordhordland. s.147-150. Rapport nr. 17. NAVF Lindåsprosjektet.

Referanser