Royal peculiar betegner et tilbedelsessted som faller direkte under den britiske monarken fremfor et bispedømme. Betegnelsen stammer fra angelsaksiske tider da en kirke kunne alliere seg med monarken og dermed ikke være underlagt bispestolen i området.^{[trenger referanse]} Senere uttrykket det forholdet mellom de normanniske og angevinske konger og Den engelske kirke.^{[trenger referanse]}

Idag har følgende tilbedelsessteder betegnelsen royal peculiar:^{[trenger referanse]}

• Collegiate Church of St Peter, Westminster (Westminster Abbey)
• St George's Chapel, Windsor Castle (The Sovereign's Free Chapel of St George in the Sovereign's Castle of Windsor), along with the Royal Chapel of All Saints, Windsor
• Kapellene assosiert med Chapel Royal:
  • Chapel Royal, St. James's Palace
  • Queen's Chapel, St James's Palace
  • Chapel Royal, Hampton Court
  • Chapel of St John the Evangelist in the Tower of London
  • Chapel of St Peter ad Vincula in the Tower of London
• Queen's Chapel of the Savoy
• Royal Foundation of St Katharine, In Ratcliffe, London
• Royal Peculiar of St Endellion, Padstow, Cornwall
• Royal Peculiar of Heytesbury (St Peter and St Paul), Warminster, Wiltshire
• Royal Peculiar of Middleham (St Mary and Alkelda), Richmond, North Yorkshire
• Royal Peculiar of Wimborne Minster (St Cuthberga), Dorset
• Royal Peculiar of St Michael's College, Tenbury (St Michael's and All Angels), Leominster, Herefordshire
• Royal Peculiar of the Temple Church of St Mary
• Royal Peculiar of Lincoln's Inn
• Royal Peculiar of Gray's Inn

En lignende status har The Queen's Chapel of the Mohawks, Brantford, Ontario, og Christ Church, His Majesty's Royal Chapel of the Mohawks, i nærheten av Deseronto i Ontario i Canada. Disse var lenge kongelige kapeller og ble forhøyet til Chapel Royal av Elisabeth II i 2004.^{[trenger referanse]}