Rolandstatue finnes i en rekke nord- og østtyske byer og dessuten ellers i Sentral-Europa, Kroatia og Latvia. Kopistatuer finnes også i Brasil og USA. Statuene er ofte veldige stein- eller trestøtter formet som en ridder med et trukket skarprettersverd og oppstilt på de gamle tingstedene. De er byens vartegn og tjente tradisjonelt som et symbol på byens frihet og rettslige selvstendighet.

Den autentiske Roland eller Hruotland var greve under Karl den store og ble drept av baskere i et bakholdsangrep i Pyreneene i 778. Hendelsen er kort referert av Einhard, Karl den stores skriftefar og biograf. Rolands død skulle gi opphav til Rolandskvadet. Sagnfiguren Roland ble utviklet i middelalderen og rolandsstatuer ble reist i en rekke byer. Statuene ble i hovedsak oppført i det område hvor Sachsenspiegel bestemte rettsreglene. Rettshistorikerne Dietlinde Munzel-Everling og Karl-Peter Behrens har kommet til 252 sannsynlige rolandstatuer gjennom historien. I tillegg kommer statuer som på folkemunne kalles rolandstatuer, men som ikke på samme måte har tjent som symbol for bestemte byrettigheter.

Rolandstatuen i Bremen var opprinnelig laget i tre, men den brant i 1366. I 1404 ble en ny statue reist som symbol for rett og frihet i Frankerriket og denne statuen er gjentatte ganger restaurert. I juli 2004 ble Rolandstatuen i Bremen sammen med Bremen rådhus ført på UNESCOs liste over verdensarven. Rolandstatuen i Bremen ble preget på to euro minnemynt i 2010.

Rolandstatuen ved det gamle rådhuset i Brandenburg an der Havel, overlevde bombingen mot slutten av den andre verdenskrigen. En kopi er plassert foran inngangen til Märkisches Museum i Berlin.

Av de kjente Rolandstatuer befinner 13 statuer seg i Sachsen-Anhalt, og er konsentrert øst og vest for midt-Elben. Dette samsvarer med den østlige og nordlige grense av Frankerriket omkring 800 og viser forbindelsen til Karl den store.

Rolandstatuen i Halberstadt er laget i lokal sandstein og rager 4,27 meter i været (med sokkel 5,25 meter). Den opprinnelige Rolandstatuen på stedet går tilbake til 1381 og da oppført i tre. Siden er flere sandsteinsstatuer gått tapt. Den nåværende statuen er fra 1433 og årstallet er hugget inn i beltet. Denne rolandstatuen er sammen med statuen i Bremen og Rolandstatuen i Quedlinburg blant de eldste i sitt slag. Roland holder i sin venstre hånd skiltet med den dobbelthodete riksørnen og i den høyre det dobbeltsidige sverdet Durendal.

Rolandstatuen i Haldensleben fra 1528 er spesiell ved at den som den eneste, er plassert til hest, kanskje som et portrett av Maximilian I . Statuen etterfulgte en trestatue fra 1419.

Foran Neustadt rådhus i Eisleben står en kopi fra 1929 av «Bergmannsroland» eller «Kamerad Martin» som symbol for den juridiske uavhengighet for Neustadt og Altstadt i Eisleben. Originalen fra ca 1590 befinner seg i utstillingen i Luthers fødested i Eisleben, som også er på UNESCOs liste over verdensarven. På skiltet til den knelende bergmannen med hakke, er våpenet til byens grunnlegger Graf von Mansfeld-Hinterort.

I de viktigste byene i Westfalen fantes liknende statuer som rolandstatuen. I Dortmund var byens beskytter Reinoldus gitt den tilsvarende funksjonen. En forstørret mannsskikkelse av Reinoldus fra tidlig 1300-tall, finnes i Reinholdskirche. Ytterligere en statue er oppstilt på bymuren. I andre byer er rolandfunksjonen overført til Sankt Patroklus.

En rolandstatue finnes på rådhuset i byen Korbach i Landkreis Waldeck-Frankenberg.

• 
  Den ridende Roland i Haldensleben, Sachsen-Anhalt
• 
  Fargerik Roland i Nordhausen, Thüringen
• 
  Roland på rådhuset i Korbach, Hessen

I enkelte områder utviklet Rolandfiguren seg som våpenmotiv, som for eksempel i Wedel, Bad Bramstedt og i Hehlingen. Hehlingers våpen viser en ridende Roland, nemlig den fra Haldensleben, som ifølge legenden ble bortført fra Hehlingen. Liknende borføringslegender har sammenheng med rolandstatuer, noe som er ytterligere et tegn på deres viktige betydning som symbol. Inntil Neustadt Eisleben mistet sin selvstendighet i 1809 var Bergmannsroland også avbildet på deres segl.

• Kiel: Schwertmann av Adolf Brütt (1912).
• Rolandstatuen i Bad Windsheimer , reist i 1928 , er åtte meter høy på en elleve meter høy søyle.
• Bremen-grunnboksregister: Rolandstatue av August Welp (ca 1975).
• Debstedt: Blikkroland av Albrecht von der Reith (ca 1995).
• Hamburg: Bismarkminnesmerket i Hamburg fra 1906 av Hugo Lederer har form som en Roland
• Brobergen: Fähr- und Geschichtsverein Brobergen u. Umgebung e.V. (Brombergen Ferge- og historieforening) reiste i 2007 en rolandstatue i tre på det historiske festningsanlegget ved elven Oste.

Rolandstatuer finnes bl.a. i Riga i Latvia, Dubrovnik i Kroatia, Środa Śląska og Prabuty i Polen, Bratislava i Slovakia, Brissago TI i Sveits, Cheb, Litoměřice og Praha i Tsjekkia, Drosendorf-Zissersdorf, Eggenburg, Dunkelsteinerwald, Fallbach Hall in Tirol, Heidenreichstein, Krems an der Donau, Laa an der Thaya, Ludweis-Aigen og Weiten (Niederösterreich) i Østerrike og Metz i Frankrike.

• 
  Riga i Latvia
• 
  Orlando i Dubrovnik, Kroatia
• 
  Sroda Slaska i Polen

• (en) Statues of Roland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Dietlinde Munzel-Everling: Kaiserrecht und Rolandfiguren – ein weiterer Beitrag zur Rolandforschung, i Forum historiae iuris (rettshistorisk tidsskrift på nett) 1997
• Dieter Pötschke: Ursprung und rechtliche Bedeutung insbesondere der märkischen Rolandstandbilder, i Forum historiae iuris 1999
• Rolandparken i Belgern ved sykkelveien langs Elben
• Informasjon om rolandstatuer i Tyskland