Ringeriksstil er en kunst- og kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av yngre vikingtid, eller i tiden rundt 1000–1050. Stilen er oppkalt etter dyre- og planteornamentikk på runesteiner fra Ringerike i Norge, men stilarten kan ikke hevdes å være typisk for Ringerike, men snarere for tidsrommet. At steinene kommer fra Ringerike vet man fordi selve steinen er er gjort av ringerikssandstein. Ringeriksstilen er en videreutvikling av vikingtidens foregående stilfase, jellingstilen.

Karakteristisk for stilen er at motivet, ofte kretsende rundt et stort dyr, er kranset av uttrukne vimpler med innrullet spiss eller bladflik og med spiraler med sammenføyde elementer. De vanligste motiver er løver, fugler, snorformede dyr og spiraler. Noen elementer synes å opptre for første gang i nordisk kunst som ulike former for kors, palmetter og stangformede løkker som binder sammen to motiver til ett. De fleste motiver har sine motstykker i angelsaksiske kunst og germansk kunst under Otto den store.

Dyreornamentikken i norrøn tid, eller vikingtiden, blir kategorisert som osebergstil, borrestil, jellingstil, mammenstil, ringeriksstil og urnesstil. Ringerikestilen ble først oppdaget på runesteiner brutt på Ringerike, blant annet Alstadsteinen (en runestein som ble funnet på gården Nedre Alstad i Østre Toten, men både Ulvøya i Steinsfjorden og Ringerike nevnes i teksten) og trolig også Dynnasteinen (en runestein som ble funnet på Nordre Dynna i Gran kommune på Hadeland og er av samme type rød sandstein, som er typisk for Ringerike). Et kjent eksempel er fra Söderala i Hälsingland i Sverige.

• Dyreornamentikk
• Norrøn kunst
  • Osebergstil
  • Berdalstil
  • Borrestil
  • Jellingstil
  • Mammenstil
  • Urnesstil

• Fuglesang, S.H. (1980): Some Aspects of the Ringerike Style.