Ringebu (tettsted)
- Denne artikkelen omhandler tettstedet Ringebu, for kommunen se Ringebu.
| Ringebu | |||
|---|---|---|---|
 Ringebu stasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Ringebu | ||
| Postnummer | 2630 Ringebu | ||
| Areal | 1,86 km² | ||
| Befolkning | 1 382[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 743 innb./km² | ||
 Ringebu 61°31′47″N 10°08′20″Ø | |||
Ringebu (også Vålebrua og Vålebru) er et tettsted og administrasjonssenteret i Ringebu kommune i Innlandet. Tettstedet har 1 382[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger i Gudbrandsdalen. Vålebru brukes særlig når en ønsker å unngå tvetydighet mellom tettstedet Ringebu og kommunen Ringebu. Stedet ble opprinnelig kalt Vålebru. Bebyggelsen har bymessig preg. I 1900 ble det laget en reguleringsplan for utvikling av tettstedet og denne planen preger stadig stedet.[2]
Navnet Vålebru kommer fra elva Våla, som renner gjennom sentrum, og brua som ble lagt over elva her. Ringebu sentrum ligger ved der hovedveien og jernbanen krysser Våla.[3] På folkemunne kalles Ringebu for «Vål'brua» eller bare «Brua», i motsetning til områdene på sørsida av jernbanen, der «Skogen» brukes om området Tollmoen/Tollskogen som ligger på vest for elva og «Flata» om området Åmillom som ligger på østsida.
Vålebru hadde landets første gatetun, hvor hovedgaten ble stengt for kjøretøy og åpnet for gående.[trenger referanse] Forretningene trekker salgsboder ut på gaten, og det er ofte underholdning i hovedgata (Jernbanegata). Jernbanegata er senere ombygget flere ganger, men har beholdt gatetunet med forbud for kjørende, fartshumper og fysiske sjikaner for å redusere den nødvendige kjøringen (vareleveranser/brann- og sykebiler) som nødvendigvis må finne sted.
I 1910 var Ringebu det største tettstedet i Gudbrandsdalen nord for Lillehammer. I 1960 var Ringebu forbigått av Otta i størrelse. Jernbanenstasjonene stimulerte utvikling av disse tettstedene i dalen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Eriksen, Torunn (1992). Oppland. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8290439598.
- ^ Åsmundstad, Per (1999). "Landets minste by". no#: Ringebu historielag. ISBN 8272751038.
- ^ Gudbrandsdalen. no: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062838.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
