Rigsdagen var den lovgivende forsamlingen i Danmark 1849–1953. Rigsdagen var delt inn i to kamre, Landstinget (førstekammeret) og Folketinget (andrekammeret). De to kamrene var valgt på ulike måter, men likestilte i sitt arbeid, noe som gjorde skillet mellom dem noe uklart.^[1]

I begynnelsen fantes det ingen partigrupper i Rigsdagen, og man forventet at den enkelte velger skulle velge en enkeltperson som sin representant på bakgrunn av synspunkter og personlige egenskaper. Kvinner hadde hverken stemmerett eller valgbarhet, og menn skulle være over 30 år og ha en viss formue. Dessuten hadde ikke en fjerdedel av den mannlige befolkningen over 30 år stemmerett eller valgbarhet, primært tjenestefolk og mottakere av fattighjelp. Landstinget stilte også høyere krav til stemmerett og valgbarhet enn Folketinget.^[2] Etterhvert kom dog partigruppene til omkring 1870, og senere også allmenn stemmerett i 1915.

Etter en folkeavstemning i 1953 ble Landstinget lagt ned, og den lovgivende forsamlingen videreført under navnet Folketinget.