Rhuddlan-statuttene var et sett statutter med lovs kraft som ble nedfelt 3. mars 1284 av Edvard I av England etter hans erobring av Wales.

De har navn etter stedet hvor de ble undertegnet, Rhuddlan Castle i det nordlige Wales, som var bygget som en av festningene i Edvard Is «jernring» av festninger under felttoget mot waliserne.

Etter Llywelyn ap Gruffydds nederlag i 1282 kontrollerte Edvard I Wales, og innlemmet det i praksis i kongeriket England. Han begynte så tiltak, militære og sivile, for å pasifisere området.

Statuttene delte Llywelyns rike Gwynedd i tre deler: Anglesey, Merioneth og Caernarvon. De innførte også det engelske lovsystemet, og åpnet for at kongen kunne utnevne embetsmenn i Wales, som sheriffer, bailiffer og likskuemenn. Det ble også opprettet nye embeter, justice og chamberlain, som assistanse til sheriffen.

En del walisiske sedvanelover ble bevart, som detaljene i arveretten. Marcher Lordene fikk beholde det meste av sin uavhengighet, slik de hadde hatt det før erobringen.

Statuttene var virksomme frem til 1536, da de ble erstattet av Henrik VIIIs Law in Wales Acts.