Berchtesgaden-Alpene
Watzmann (2713 moh.) er Berchtegaden-Alpenes mest kjente fjell
Annet navn		Berchtesgadener Alpen (tysk)
Geografi
Hører til		De nordlige Kalk-Alper
Land		Tyskland (Bayern)  Østerrike (Salzburg)
Høyeste punkt
Navn		Hochkönig
Høyde		2 941 moh.[1]
Beliggenhet
Beliggenheten av Berchtesgaden-Alpene i Øst-Alpene
Berchtesgaden-Alpene på Commons

Berchtesgaden-Alpene er en fjellkjede i den tyske forbundsstaten Bayern og den østerrikske forbundsstaten Salzburg. Kjeden danner en ring rundt den bayerske småbyen Berchtesgaden. I øst, sør og vest danner Berchtesgaden-Alpenes hovedkam grensen mot Salzburg. I nord danner en åsrygg en naturlig barriere mot resten av Bayern. Fjellkjeden åpner seg bare i nordøst, der elven Königsseeache, avløpet av den sagnomsuste Königssee, krysser grensen mellom Bayen og Salzburg.

Berchtesgaden-Alpene begrenses

• i vest av Saalach (mot Kitzbühel-Alpene, Steinberge og Chiemgau-Alpene),
• i øst av Salzach (mot Salzkammergut-Alpene og Tennengebirge),
• i sør av elvene Urslau og Trockenbach og de mellomliggende passene Filzen- og Dientner Sattel (mot Salzburger Schieferalpen).

I nord strekker Berchtesgaden-Alpene seg så vidt frem til byen Salzburg.

De høyeste fjelltoppene i Berchtesgaden-Alpene er:

• Hochkönig (2941 moh.)
• Kummetstein (2875 moh.)
• Großer Bratschenkopf (2859 moh.)
• Lammkopf (2844 moh.)
• Hochseiler (2793 moh.)

Det mest kjente fjellet er derimot Watzmann (2713 moh.), som ruver over Berchtesgaden og Königssee.

Berchtesgaden-Apene omslutter med sin ringformete fjellkjede Berchtesgaden-dalen (Berchtegadener Talkessel), som består av de fem bayerske kommunene Berchtesgaden, Bischofswiesen, Marktschellenberg, Ramsau og Schönau am Königssee. Fra Berchtesgaden, som er dalens geografiske, kulturelle og historiske sentrum, strekker tre mindre sidedaler seg innover i fjellene:

• Sørfra kommer elva Königsseer Ache fra Königssee. I denne dalen ligger kommunen Schönau.
• Vestfra kommer elva Ramsauer Ache. Denne dalen hører til kommunen Ramsau og fortsetter nordover til Schwarzbachwachtpasset.
• I nordvest, på vei mot Hallthurmpasset, ligger Bischofswiesen. Denne dalens elv heter Bischofswiesener Ache.
• Nedstrøms fra (dvs. nord for) Berchtesgaden ligger Marktschellenberg.

I de salzburgske delene av Berchtesgaden-Alpene fins det bare mindre daler, og ingen av disse er bebodd.

Berchtesgaden-Alpene deles opp i ni delgrupper. Med klokken er dette:

• Göllstock (2522 moh. i Hoher Göll, Bayern/Salzburg) nordøst for Königssee;
• Hagengebirge (2363 moh. i Großes Teufelshorn, Bayern/Salzburg) øst for Königssee;
• Hochkönigstock (2941 moh. i Hochkönig, Salzburg) lengst sør, kjedens høyeste fjell;
• Steinernes Meer («Havet av stein»; 2655 moh. i Selbhorn, Salzburg) sør for Königssee;
• Watzmannstock (2713 moh. i Watzmann-Mittelspitze, Bayern), vest for Köpnigssee
• Hochkaltergebirge (2607 moh. i Hochkalter, Bayern), vest for Watzmannstock;
• Reiter Alm (2286 moh. i Stadelhorn, Bayern/Salzburg) nordvest for Hochkaltergebirge;
• Lattengebirge (1735 moh. i Karkopf, Bayern), nordøst for Reiter Alm;
• Untersberg (1973 moh. i Berchtesgadener Hochthron, Bayern), som er den nordligste delgruppa.

De eneste veipassene over Berchtesgaden-Alpene er de to fjellovergangene til Bad Reichenhall i nord: Schwarzbachwachtpasset ligger mellom Reiter Alm og Lattengebirge; Hallthurmpasset ligger mellom Lattengebirge og Untersberg.

Som ellers i De nordlige Kalk-Alper er også kalkstein den dominerende bergarten. Det øverste laget i Berchtesgaden-Alpene består av kalk som er rik på muslingskall. Under dette opptil 1000 meter tykke laget finner man dolomitt.

Berggrunnen i Berchtesgaden-Alpene er også rik på mineraler, som var og er grunnlaget for en lønnsom gruvedrift. Hovedsakelig utnyttes saltforekomstene, men også sølv, mangan, kopper og jern har blitt utvunnet.

Store deler av Berchtesgaden-Alpene er vernet som nasjonalpark. Virveldyrfaunaen er rikholdig med bl.a. 15 arter av fisk, 16 amfibier og krypdyr og rundt 100 fugler. Blant pattedyr kan gemse, alpesteinbukk (gjeninnført på 1930-tallet) og alpemurmeldyr nevnes.

Berchtesgaden-dalen kan se tilbake på en 700-årig periode som selvstendig stat: Fra 1102 til 1802 var det som Berchtesgaden fyrsteprosti et riksumiddelbart territorium i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Etter dette kom det via kurfyrstedømmet Salzburg og keiserriket Østerrike i 1809 til Bayern. Den langvarige uavhengigheten av det geistlige territoriet skyldtes ikke minst dets topografiske og geologiske særtrekk: Berchtesgaden-Alpenes fjellkjeder, som dannet en naturlig barriere mot de to mektige naboene, fyrsterkebispedømmet Salzburg og hertugdømmet Bayern; og salt- og metallforekomstene, som garanterte den økonomiske uavhengigheten.

• (en) Berchtesgaden Alps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons