Raudåte
| Raudåte | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Calanus finmarchicus Gunnerus, 1770 | |||
| Populærnavn | |||
| raudåte, rødåte | |||
| Hører til | |||
| Calanus, Calanidae, Calanoida, hoppekreps, Maxillopoda, krepsdyr | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | Nordsjøen, Atlanterhavet, Barentshavet | ||
Raudåte er en art av hoppekreps, en del av klassen Maxillopoda. Den er et dyreplankton som beiter på planteplankton og utgjør svært viktig føde for fiskeyngel. I enkelte områder utgjør raudåte 90 % av biomassen. Arten er kjernen i økosystemet i Norskehavet, som også er artens kjerneområde.[1] I Norskehavet er biomassen av raudåte beregnet til 200 millioner tonn.
Raudåte blir ca. 2–5 mm lang. Den får i seg karotener i føden, noe som farger den rød, derav navnet. Raudåten spiser blant annet kiselalger, dinoflagellater, flimmerdyr, og andre mikroplankton.
Den er typisk for tempererte og sub-arktiske strøk og finnes i Atlanterhavet og oppover Barentshavet, hvor den framtrer sammen med ishavsåte og feitåte.[2] Disse artene lever av alger og plankton som innleder en eksplosiv vekst i nordområdene når isen smelter fra april, og lagrer da store mengder fett, inklusive Omega-3, i en fettsekk som etter hvert dominerer dyrets kroppsomfang. Artene er alle viktige for polartorsk og andre høyere dyr i havet. Havforskningsinstituttet fant i 2012 klare tegn på nedgang i mengden dyreplankton i Norskehavet, og satte dette i samband med redusert mengde fett i sild, men mente ikke at nedgang i planktonmasse bidro til redusert fiskebestand.[1] Det ble også observert en lavere mengde raudåte enn vanlig i Barentshavet, selv om mengden gikk opp omkring 2010 - antakelig på grunn av en reduksjon i maneter.[3]
Raudåte har sin sørlige utbredelsesgrense i Nordsjøen, hvor samtidig den senere gytende Calanus helgolandicus har sin nordligste utbredelse. Dermed konkurrerer de to artene her, og deres relative utbredelse er en viktig indikator på klimaendringer. De siste tiårene har C. helgolandicus fortrengt raudåta og bredt seg helt opp i Norskehavet.[4]
Biologen Dag O. Hessen har omtalt raudåte som «Norges kanskje viktigste dyr».[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ingolf Røttingen, Tilstanden i økosystem Norskehavet - Havforskningsinstituttet, 2011.
- ^ Jacob Karstensen, et al, «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas», Journal of Plankton Research, Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.
- ^ Knut Sunnanå, Tilstanden i økosystem Barentshavet - Havforskningsinstituttet, 2011.
- ^ St meld nr 37 (2012-13) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) - Regjeringen, kapitel 3.1.4.
- ^ «Dag Hessen | Marinbiologene». marinbiologene.no. Besøkt 7. mars 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) raudåte – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) raudåte i Global Biodiversity Information Facility
- (no) raudåte hos Artsdatabanken
- (sv) raudåte hos Dyntaxa
- (en) raudåte hos ITIS
- (en) raudåte hos NCBI
- (en) Kategori:Calanus finmarchicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Calanus finmarchicus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Havforskningsinstituttet Raudåte
- (nb)
- forskning.no Følsomt liv under isen 20. juli 2010
- (nb) - regjeringen.no - 2.4.3 Raudåte i Norges økonomiske sone[død lenke], NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
- (nn) Stor omsorg for lite dyr - forskning.no, 31. juli 2005
- (nb) På vei til noe stort - aftenposten.no
- (en) Zooplankton and Climate Change – the Calanus Story - Fisheries Reearch Services, hefte, Skottland.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
