Ramūs er en egyptisk flåte som representerer den siste rest av den tusenårige papyrusbåtbyggingen i nyere tid. Papyrus-sivet døde for lenge siden ut i Egypt. Langs Nilen mot sør fram til Victoriasjøen eksisterer papyrusplanten fremdeles, men det blir etterhvert mindre av denne plantearten lenger nord.

I det sørlige Egypt lå mindre oppdyrkede øyer som i eldre tid bare var tilgjengelige med farkoster i Nilen. Til dette formålet ble sivfartøyer brukt i meget lang tid av de lokale beboere. I moderne tid var også de siste rester av papyrusplantene utryddet i det sørlige Egypt, og i mangel på andre alternativer var man nødt til å bruke halm som erstatning.

Den enkelte flåte bestod av tre lange bunter som opprinnelig var av papyrusstilker, senere av halm, og tre til fire tverrgående stokker eller planker som ble lagt ovenpå og festet til buntene. Forstevnen på denne flåten ble som regel ble bøyet oppover som på de eldre papyrusbåtene i oldtidens Egypt, men i senere tid hendte det at dette ikke ble gjort. En slik ramūs skal være cirka 4 meter lang og 0,9 meter bred.

Farkosten ble også benyttet for transport av mindre gods nedover Nilen, men det hendte at de lokale pottemakerne kopierte flåtens konstruksjon ved å erstatte buntene med potter. Dette ble gjort ved å stikke grener gjennom håndtakene på pottene som ble festet sammen, og så la man stokker som planker oppå. En enslig mann satt på båten med en stake og en padleåre.

Ulike betegnelser er brukt om denne båttypen; rms, roms, rūmes, rawamis eller ramas. Den siste betegnelsen er brukt som en generell betegnelse på flåtefarkoster i Etiopia, Eritrea, Sudan og Djibouti.

• Aak to Zumbra, a dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000, ISBN 0-917376-46-3