Raftostiftelsen ble opprettet i 1986 til minne om professor Thorolf Rafto. Rafto var professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole i Bergen og menneskerettighetsaktivist. Stiftelsen er gjerne mest kjent for den årlige utdelingen av Raftoprisen, men den bedriver også annet relatert arbeid som undervisning og tilretteleggelse av konferanser og foredrag knyttet til menneskerettigheter. Stiftelsen er basert sentralt på Nygårdshøyden i Bergen.

Raftostiftelsen jobber idag ut ifra tre kjernevirksomheter: den årlige Raftoprisen, oppfølging av mottakere av Raftoprisen og menneskerettighetsundervisning.

Raftoprisen blir delt ut hvert år i begynnelsen av november. Prisen gis til personer eller organisasjoner som jobber for demokrati og menneskerettigheter i situasjoner rundt om i verden. Et sentralt poeng for Raftoprisen er at dens mottakere representerer en situasjon får lite eller ingen mediaoppmerksomhet. Stiftelsen søker derfor å bruke prisen til å løfte prismottakerne frem i nasjonale og internasjonale medier.

Oppfølging av prismottakerne skjer gjennom direkte og indirekte støtte. Kvinnenettverket^[2] er et nylig etablert samarbeidsprosjekt hvor Raftostiftelsen ønsker å styrke kvinners situasjon i muslimske land og Islam som religion. Flere Raftoprismottakere er tilknyttet nettverket; Rebiya Kadeer, Shirin Ebadi og Malahat Nasibova.

Menneskerettighetsundervisning på Raftostiftelsen er basert på deltakende metodikk og praktiske øvelser. Idag tilbyr Stiftelsen undervisningsopplegg med ulik tematikk, men med menneskerettigheter som det sentrale. I februar 2011 ble Rettighetstanken åpnet av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen^[3]. Rettighetstanken er undervisningslokalet på Raftohuset. Hvert år arrangeres også lærerkurs.

Raftostiftelsens arbeid utføres av sekretariatet i tillegg til en rekke personer som på frivillig basis bidrar til å bistå prismottakere i deres videre arbeid etter at de er blitt tildelt prisen. Raftostiftelsens styreleder er Martin Paulsen.

Thorolf Rafto var godt kjent for sin politiske aktivisme i Øst-Europa med særlig fokus på Ungarn, Tsjekkia og Polen. I forbindelse med et besøk i Praha, hvor Rafto skulle holde foredrag, ble han mishandlet av det tsjekkoslovakiske politiet. 4. november 1986 døde han av senskader pådratt av mishandlingen. I erkjennelsen av at Raftos arbeidet ikke måtte opphøre ble Raftostiftelsen opprettet samme år. Raftoprisen skulle være en hederspris i Thorolf Raftos minne og gis til personer og organisasjoner som arbeidet i hans ånd. I tillegg skulle stiftelsen drive formidlingsarbeid basert på menneskerettighetsundervisning og samfunnsengasjement.

Etter Jernteppets fall og den påfølgende demokratiseringsbølgen i Øst-Europa ble Raftostiftelsens fokus utvidet til resten av verden. Allerede i 1990 ble den nylig valgte lederen av Burma, Aung San Suu Kyi tildelt Raftoprisen for hennes ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter og demokrati. Senere mottok hun i tillegg Nobels fredspris i 1991.

De første årene var Raftostiftelsen basert ved Norges Handelshøyskole. Raftostiftelsen flyttet imidlertid til Menneskerettighetshuset i Bergen i 1997. Menneskerettighetshuset i Bergen ble etablert til minne om Thorolf Raftos sønn, Egil Rafto. Huset ble offisielt åpnet av Ang San Suu Kyis sønn, Kim Aris i 1999. I tillegg til Raftostiftelsen har Amnesty International lokaler på Menneskerettighetshuset i Bergen.

• Offisielt nettsted