Radikalt bokmål er en form for bokmål som benytter de formene som kalles «radikale», og som står nærmere nynorsk og de norske dialektene enn det som er tilfellet med moderat bokmål og riksmål. De to sistnevnte skiller seg fra radikalt bokmål ved at de i større grad baserer seg på skriftkontinuiteten tilbake til dansk. Enkelte ganger finner man betegnelsen «radikal» satt i anførselstegn^[1][2] eller med tilføyelsen «såkalla»/«såkalt»^[3][4], men begrepet er i bruk blant både tilhengere og motstandere av målformen.

Fra 1938 og gjennom større deler av etterkrigstiden fremmet myndighetene aktivt nynorsknære språkformer i bokmål for å skape det planlagte språket samnorsk. Utenfor deler av statstjenesten (særlig skoleverket) har radikalt bokmål aldri fått noen særlig oppslutning, og har vært svært lite brukt i pressen og litteraturen. Etter liberaliseringen av bokmål fra 1981 og framover, som innebar tilnærmelse til riksmålet igjen, har radikalt bokmål blitt ytterligere marginalisert.

Tradisjonelt radikalt bokmål bruker former som vatn, ramn, fram og botn, mens det på riksmål het vann, ravn, frem og bunn. Riksmålsformene ble tillatt i bokmålsnormeringen i 1981 og da kalt moderat bokmål.

Det som tydeligst kjennetegner radikalt bokmål er den hyppige bruken av a-endelser. I motsetning til konservativt bokmål ser man a-endelser i preteritumformen av en rekke verb (kasta istedenfor kastet) og a-endelse til fordel for -ene i bestemt flertall av intetkjønnsord (åra istedenfor årene). Man ser òg naturligvis a-endelser i entall hunkjønnssubstantiv i bestemt form (tida istedenfor tiden), da radikalt bokmål konsekvent bruker hunkjønnet.

Her er mange greiner gjennom tidene. Siden 1955 har Landslaget for språklig samling vært mest stabile, med best samarbeid både innag og utad. De deler også ut priser i samarbeid med mye av det etablerte litteratur- og språk-Norge.

Foreninga for radikalt bokmål er en organisasjon som ble stiftet 28. april 2019. Foreningen jobber for å fremme bruken av radikalt bokmål. Første leder og en av stifterne var Hans-Christian Holm. Han og de andre stifterne var tidligere aktive i Landslaget for språklig samling, hvor de jobbet for samnorsk^[5]. Synspunktet var at med nynorskens stadige tilbakegang er Norge i praksis i ferd med å få bare ett skriftspråk, bokmål, og argumentene for samnorsk svekkes.^[6] Radikalt bokmål består av mange former som ble introdusert i bokmål som en del av samnorskpolitikken. Landslaget for språklig samling og Foreninga for radikalt bokmål jobber altså for de samme skriveformene, men Foreninga kjemper ikke for samnorsk som en felles språkform.

• Kristina Reitan (1999). «Radikalt bokmål i norsk presse». sprakradet.no.