Rødstrømper eller rødstrømpebevegelsen (av amerikansk engelsk: redstockings) er navn på en del av kvinnebevegelsen i den vestlige verden som oppsto rundt 1970.

Det var blant kvinneaktivister i New York at fargen rødt og begrepet «the Redstockings» ble lansert for å markere en ny giv og en slags avstandstagen til den tidligere betegnelsen blåstrømper som på 1700- og 1800-tallet ble brukt nedsettende om borgerlige, intellektuelle kvinnesaksvinner i Storbritannia. Kvinnesaken skulle fremstå i nytt lys, som en feministisk retning, som både var radikalt nytenkende og venstreorientert. Bevegelsen ønsket dessuten større åpenhet omkring seksualitet, prevensjonsundervisning og reiste krav om fri abort.

Bevegelsen hadde ikke likestilling, men kvinnefrigjøring som fremste mål. Forkjemperne ville skape et annerledes samfunn, og deres slagord ble: «Ingen kvinnekamp uten klassekamp, og ingen klassekamp uten kvinnekamp». Det oppsto eksklusive kvinnegrupper (også før Kvinnegruppa Ottar, som først ble etablert i 1991), feministiske samlingssteder og såkalte kvinnehus, hvor bare kvinner hadde adgang. I kjølvannet av dette fikk vi kvinnefestivaler, informasjonskampanier for kvinners kropp og seksualitet, kvinnetog (8. mars-demonstrasjoner), jenteband (for eksempel Amtmandens døtre etter tittelen på Camilla Colletts roman), kvinnelitteratur og –filmer. I forlengelsen av slike engasjement oppsto en rekke statlige institusjoner og ordninger, som Krisesenter for kvinner, Kvinnemuseet på Kongsvinger, lovbestemt fri abort, krav om kjønnskvotering, og begrepet kvinneregjering, da Gro Harlem Brundtland skapte verdenssensasjon ved at åtte av 18 statsråder i hennes andre regjering var kvinner.^[1]

Rødstrømpene gjennomførte i løpet av 1970-tallet en rekke provoserende og utradisjonelle aksjoner, som skapte stor medieoppmerksomhet og offentlig debatt – om global kvinneundertrykkelse, maktspråk og mannlige herskerteknikker (Berit Ås), retten til å eie og bestemme over egen kropp, kvinnerollen, likelønn og fri abort. De mottok også sympati og støtte fra menn. John Lennon skapte stor oppmerksomhet rundt hitlåten Woman Is the Nigger of the World, der ikke minst bruken av betegnelsen «nigger» krevde at komponisten selv stilte opp i en rekke intervjuer og forklarte ordbruken og sin egen anskuelse rundt universell diskriminering grunnet kjønnsforskjeller. Som en sympatierklæring til kvinnelige verdier oppsto også den senere så latterliggjorte «myke mann» i fotformsko og lilla sjal, en unisex-uniform som også radikale kvinner bar.

• Radikalfeminisme
• Kvinnebevegelsen
• Feminisme