Qi (kinesisk: 杞; pinyin: Qǐ) var en mindre føydalstat som dukket opp i Kinas historie i første del av Shangdynastiet og vedvarte til begynnelsen av de stridende staters tid, cirka 445 f.Kr.

Staten Qi skal ha blitt grunnlagt da Shangdynastiets første konge gjorde Xia-dynastiets avsatte kongefamilie til lensherrer i det området som nå er fylket Qi i byprefekturet Kaifeng i østre Henan. Qi flyttet gradvis østover til det som nå er Xintai i Shandong, men ble til slutt knust av kong Hui av Chu.

Staten Qi var etter alt å dømme svært liten, og når den en sjelden gang i mellom nevnes i eldre kinesiske dokumenter er det for å fortelle at det som foregikk der var så uviktig at det ikke var verdt å nevne.^[1] Men staten har satt spor etter seg i et kinesisk ordtak: 杞人憂天 (qǐ rén yōu tiān, «Qi-folk bekymrer seg over himmelen»). Det fortelles at Qi-borgerne var engstelige for at himmelen skulle falle ned på dem. Ordtaket benyttes om nyttesløs eller meningsløs engstelse.