Qa’a
| Qa’a Farao av oldtidens Egypt | |||
|---|---|---|---|
 Qa’as restaurerte stele | |||
| Født | 2890 f.Kr.[1] | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, hersker | ||
| Embete | |||
| Far | Semerkhet | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt[1] | ||
| Gravlagt | Umm el-Qaab | ||
| Annet navn | Biénechês, Óubiênthis, Víbenthis | ||
| Regjeringstid | 33 år, ca. 2910 f.Kr. | ||
| Forgjenger | Semerkhet | ||
| Etterfølger | Hotepsekhemwy (sannsynlig) eller Sneferka, Horus-fulg | ||
Qa’a (også transkribert som Qáa, Ka'a eller Ka) var den siste farao i det første dynasti i oldtidens Egypt. Han hersket i 33 år ved slutten av 2900-tallet f.Kr. Han ble etterfulgt av en borgerkrig før en ny kongeslekt ble etablert, kanskje ved den ellers noe uklare farao Seneferka, eller ved Hotepsekhemwy, som da etablerte det andre dynasti.
Identitet
[rediger | rediger kilde]
Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho, som skrev på 200-tallet f.Kr., kalte ham for Biénechês og mente at han styrte i 26 år. Andre versjoner Manethos verk har oppgitt gresklydende navnene Óubiênthis og Víbenthis.[2][3]
Familie
[rediger | rediger kilde]Foreldre til Qa’a er ukjente, men det er antatt at det enten var hans forgjenger Anedjib (Adjib) eller Semerkhet som var hans far, ettersom det var tradisjon å overlate tronen til den eldste sønnen. Om Manethos forslag er korrekt (i å minnes tradisjonen) var Semerkhet hans far.[3]
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Det er ikke mye informasjon som er etterlatt om Qa’as styre, men det synes som om han hersket ganske lenge, antagelig rundt 33 år.
Flere inskripsjoner på steinbeholdere nevner en andre Sed-festival for Qa’a, som peker på minst 33 år på tronen. Faktisk ble den første festivalen vanligvis ikke feiret før etter at herskeren hadde styrt i 30 år, og påfølgende festivaler kunne da bli gjentatt hvert tredje år. Kairosteinens inskripsjon nevner kun de vanlige kulthendelsene som ble feiret for hver eneste farao og tallrike elfenbeinsetiketter datert til hans styre nevner også typiske arrangementer, slik som avbildningene og tellingen av gravofringer og personlige besittelser for farao. Flere mastabagraver for framstående embetsmenn er også datert til Qa’as styre: Merka (S3505), Henuka (ukjent grav), Neferef (ukjent grav) og Sabef (gravlagt i den kongelige nekropolis til Qa’a).[4][5]
Avslutningen av styret
[rediger | rediger kilde]Til tross for at Qa’as styre varte lenge og var framgangsrikt, synes det som at det etter hans død brøt ut en form for borgerkrig for å erobre tronen. I graven til den høye embetsmannen Merka ble en krukke av stein med inskripsjonen av navnet til en konge, Sneferka, funnet. Det er uklart om “Sneferka” er navn som Qa’a faktisk benyttet for en kortere tid eller om det var en annen og kortvarig hersker. Egyptologer som Wolfgang Helck og Toby Wilkinson har pekt på ytterligere en mystisk hersker som ble kalt for «Horus-fugl», hans navn ble funnet på et fragment fra en beholder som er datert til slutten av det første dynasti. Det er postulert at Sneferka og Horus-fugl kjempet for makten og at Hotepsekhemwy til sist kjempet og vant den egyptiske tronen, og således etablerte det andre dynasti. Sterke hentydninger til teorien er spor av gravplyndrere og ildspåsettelse som er avdekket ved de kongelige gravene i Abydos. Leirsegl tilhørende Hotepsekhemwy er funnet i graven til Qa’a, noe som antyder at han restaurerte graven, eller var den som gravla Qa’a, kanskje i et forsøk på å rettferdiggjøre sitt styre som ny farao.[3][5]
Grav
[rediger | rediger kilde]
Qa’a hadde en relativt stor grav i Abydos; den såkalte «Grav Q». Den målte 30 ganger 23 meter.[6] Teorien om et langvarig styre er støttet av størrelsen på denne herskerens gravsted. Graven ble utforsket av tyske arkeologer i 1993 og viste seg å inneholde 26 tilleggsgraver som antagelig besto av tjenere og familiemedlemmer som ble ofret ved faraos død. Et segltrykk som bar navnet til Hotepsekhemwy ble funnet i nærheten av gravens inngang.[7] Oppdagelsen av segltrykket har blitt tolket som bevis for at Qa’a ble gravlagt av, og etterfulgt av Hotepsekhemwy, grunnleggeren av det andre dynasti, noe som er i overensstemmelse med hva Manetho hevder. En vakker gravstele tilhørende Qa’a som sto utenfor graven, er i dag oppbevart i det amerikanske Universitetet i Pennsylvanias Museum for arkeologi og antropologi.
Graven til en av Qa’as myndighetspersoner ved Saqqara — en bestemt adelsmann ved navn Merka — inneholdt en stele med mange titler. Her bevitnes den andre Sed-festivalen. Dette faktum foruten den høye kvaliteten på et antall kongelige steler med avbildning av farao, antyder at Qa’as regjeringstid var ganske stabil og framgangsrik.
Et antall årsetiketter har også blitt oppdaget, og er datert til Qa’as styre. Qa’a er antatt å ha hersket over Egypt i tiden rundt 2916 f.Kr. En disk med inskripsjoner av hans navn og titler ble oppdaget i graven til Peribsen («Grav P» i henhold til Petrie).[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b collection.britishmuseum.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs. Thames & Hudson Ltd, s. 25
- ^ a b c Helck, Wolfgang (1987): «Untersuchungen zur Thinitenzeit» i: Ägyptologische Abhandlungen bind 35, Harrassowitz, Wiesbaden, ISBN 3-447-02677-4, s. 124.
- ^ Lacau, P.; Lauer, J. P. (1959): La Pyramide a Degeres IV, Inscriptions Gravees sur les Vases. Kairo, s. 12.
- ^ a b Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt. Routledge, London/ New York, ISBN 0-415-18633-1, s. 81–83.
- ^ Clayton, Peter (2006): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, s. 25
- ^ Dreyer, G. et al. (1996): MDAIK 52, s. 71-72, fig. 25, pl. 14a
- ^ Porter, B. & Moss, R.L.B. (1937): Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyphic Texts, Reliefs, and Paintings, V. Upper Egypt: Sites. Oxford, s. 81
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
