Ptolemaios IV Filopator Konge av ptolemeiske Egypt
Født		Ca 238 f.Kr.
Død		204 f.Kr. (ca. 33 år)[1]
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Farao
Ektefelle		Arsinoe III
Partner(e)		Agathoclea
Far		Ptolemaios III Euergetes
Mor		Berenike II av Egypt
Søsken		Alexander Arsinoe III av Egypt Magas av Egypt
Barn		Ptolemaios V Epifanes
Annet navn		Πτολεμαῖος Φιλοπάτωρ
Regjeringstid		221-204 f.Kr.
Ptolemaios IV Filopator på Commons

Ptolemaios IV Filopator (gresk: Πτολεμαῖος Φιλοπάτωρ, hersket 221-204 f.Kr.), sønn av Ptolemaios III og Berenike II av Egypt. Under styret til Ptolemaios IV begynte nedgangen for dynastiets kongedømme i Egypt. Hans egyptiske navn kan gjengies som Iwaennetjerwymenkhwy Setepptah Userkare Sekhemankhamun.^[2] Epitetet Filopator betyr «(den som) elsker sin far».

Hans kongedømme ble påbegynt av mordet på hans mor, og han var hele tiden dominert av favoritter, mannlige og kvinnelige, som smigret ham og understøttet hans lyter og selv styrte regjeringen slik de ønsket. Egeninteresse fikk også hans ministre til å gjøre alvorlige forberedelser for å møte angrepene til Antiokos III den store i Selevkideriket på Koilesyria inkludert Judea, og den store egyptiske seieren ved Rafia i 217 f.Kr. hvor Ptolemaios selv var tilstede, sikret de nordlige grensene til kongedømmet for resten av hans tid.

En nyvinning ved denne kampen var å fylle opp hæren med innfødte egyptere sammen med greske soldater, men det fikk en forstyrrende effekt på den innfødte befolkningen i Egypt. Til sist førte uroen til Øvre Egypt brøt seg fri under faraoene Harmakis (også kjent som Hugronafor) og Ankmakis (også kjent som Kaonnofris), således opprettet et kongedømme som utgjorde det meste av Egypt og varte i nær tyve år.

Ptolemaios IV Filopator henga seg til orgastiske former for religiøs utøvelse og litterære dilettantisme. Han bygde et tempel for Homer og skrev en tragedie hvor ministeren Agathokles, en av hans favoritter, skrev en kommentar. Han giftet seg en gang rundt 220 f.Kr. med sin søster Arsinoe III, men fortsatte å bli dominert og styrt av sin elskerinne Agathoklea, en søster av nevnte Agathokles. En gang rundt 210 f.Kr. er det mulig at Agathoklea fødte en sønn fra sin forbindelse med Ptolemaios IV, men som kan ha død kort tid etter fødselen.^[3]

Det er sagt at Ptolemaios skal ha bygd et gigantisk skip kalt for Tessarakonteres («førti»), en enormt utgave en galei. Navnet «førti» kan referere til antallet rader med roere. Den eneste nedtegnelsen av dette fartøyet er en utstillingsgjenstand av en galei som ble bygd. Det er beskrevet av Kallixeinos fra Rhodos som skrev på 200-tallet f.Kr., og av Athenaios fra Naukratis på 100-tallet e.Kr. Den greske historikeren Plutark har også nevnt at Ptolemaios IV Filopator eide dette enorme fartøyet i hans verk Livet til Demetrios. En nåværende teori er at Ptolemaios' skip var en overdimensjonert galei av en katamaran som målte 128 meter. Det var det største skipet som ble bygget i antikken og muligens det største skipet drevet av menneskelig drivkraft.

Ptolemaios er en betydelig hovedfigur i det jødiske apokryfiske verket Tredje Makkabeerbok som beskrev hendelsene som fulgte etter slaget ved Rafia, både i Aleksandria og Jerusalem. Den historiske verdien i verket er omdiskutert.

• Clayton, Peter A. (2006): Chronicles of the Pharaohs: the reign-by-reign record of the rulers and dynasties of ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-28628-0.

• «Ptolemy Philopator I» hos LacusCurtius], kapittel VII av E. R. Bevans House of Ptolemy, 1923
• «Ptolemy IV», Tyndalehouse
• «Possible child of Ptolemy IV» Arkivert 25. november 2011 hos Wayback Machine., Tyndalehouse