Promagistrat
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling. Promagistratet ble utviklet for at Roma kunne ha guvernører i provinser som lå oversjøs uten å måtte velge ut nye magistrater hvert år. Promagistratet ble utnevnt av senatet; og lik de fleste handlinger av senatet, var ikke disse utnevnelsene helt lovlig og kunne ikke bli kontrollert av folkeforsamlingen.
Promagistrater var vanligvis enten prokvestor (vikarierte for kvestorer), propretor (vikarierte for pretorene), eller prokonsul, som vikarierte for konsulene. En promagistrat hadde like høy autoritet som magistratene, var bemannet av like mange liktorer, og hadde i mange tilfeller autokratisk makt innen sin provins. Promagistratene hadde vanligvis holdt det magistratet de vikarierte for. Som et eksempel ble Julius Cæsar guvernør, som prokonsul, i Gallia etter han var konsul i 59 f.Kr.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
